- Det utpekte området i Kvænangen gir mest kraft til samfunnet, og krever samtidig minst arealbruk. Det er viktig av hensyn til reinbeitedistriktet, naturmangfoldet og innbyggerne i Kvænangsbotn, sier konsernsjef Semming Semmingsen i Troms Kraft og adm.dir. Erling S. Martinsen i Ymber.
Bakgrunnen for mulighetsstudien er mangelen på fornybar kraft til omstilling av næringslivet i Troms og Finnmark. Området som er pekt ut som et mulig område for vindkraft ligger i fjellområdet ved Olmmairassa i Kvænangsbotn. Arealet for kraftproduksjon er 13 Km2 og kan gi nær 1 TWh fornybar kraft til folk og næringsliv i Troms og Finnmark per år. Kvænangen Kraftverk har kraftproduksjon i området og det er allerede anlagt vei fra Kvænangsbotn opp på fjellet.
Vil utrede konsekvenser
Abborassa reinbeitedistrikt benytter det aktuelle området til reindrift. De tre reinbeitedistriktene som har sommerbeite i Kvænangsbotn, har alle deltatt i mulighetsstudien. De er alle mot utbygging av vindkraft i Kvænangen. Nå ber Troms Kraft og Ymber kommunestyret i Kvænangen om tillatelse til å utrede konsekvensene av vindkraftproduksjon for reinbeitedistriktene og innbyggerne i kommunen.
- Vi ønsker å utrede konsekvensene av en utbygging i Kvænangen. I dette arbeidet vil konsekvensene for reinbeitedistriktene, innbyggerne, natur og dyreliv mv. bli grundig utredet. Dette er et arbeid som kan ta 4-5 år. Når dette er gjort er det opp til kommunestyret å bestemme om de ønsker å åpne for en utbygging, sier Semmingsen og Martinsen, og legger til:
- Vi erkjenner at reindriftsnæringen ikke ønsker en slik etablering, men vi har en klar ambisjon om at vi gjennom arbeidet med konsekvensutredningen kommer til enighet med reinbeitedistriktene om en akseptabel løsning.
Makspris på strøm
Om utbygging av vindkraft blir aktuelt i Nord-Troms vil det gi store lokale ringvirkninger for kommunene og innbyggerne. 1 TWh vindkraft gir om lag 48 millioner kroner årlig i kommunale inntekter fra produksjonsavgift og eiendomsskatt, avhengig av endelig investeringskostnad for vindkraftverket. I tillegg kommer kompensasjon til reinbeitedistrikt og grunneier.
- Vi ønsker at de kommunene som åpner for utbygging av vindkraft skal få mest mulig igjen for dette. I tillegg til eiendomsskatten og produksjonsavgiften vil vi tilby makspris på strøm til innbyggere og næringsliv, og nye ordninger som bedre ivaretar den økonomiske bærekraften til reindrifta. Vi ser bl.a. på mulighetene for å få kommunene, reinbeitedistrikt og grunneier med som medeier i vindkraftselskapet. Dette vil vi avtale med partene gjennom konsesjonsprosessen, sier Semmingsen og Martinsen.
Konsesjonsprosess også i Storfjord
I tillegg til Kvænangen ønsker Troms Kraft og Ymber å fremme søknad om konsesjonsprosess for et mindre område sør for E8 i Storfjord.
- Stuorraoavi-høyden i Storfjord har mange av de samme kvalitetene som området i Kvænangen, men er betydelig mindre. Også i dette området er det allerede vannkraftproduksjon og eksisterende vei. Det reduserer inngrepene i naturen, sier Semmingsen og Martinsen.
Det aktuelle området i Storfjord er 5,6 Km2. Det går vei inn i området fra E8 i tilknytning til kraftproduksjonen i Skibotn- og Lavka kraftverk. Kartleggingen av arealbruk viser at det er mindre friluftsaktivitet i dette området, sammenlignet med områdene rundt. Området benyttes av Helligskogen reinbeitedistrikt. Også her må konsekvensene av vindkraftproduksjon utredes grundig gjennom konsesjonsprosessen.
Behov for mer kunnskap
Gjennom mulighetsstudien er det pekt på ytterligere tre områder som kan være aktuelle for vindkraftproduksjon i Storfjord, Kåfjord og Nordreisa. To av områdene ligger i et høyereliggende område på grensa mellom Storfjord og Kåfjord, mens det siste området ligger på fjellet øst for Reisadalen i Nordreisa. I disse områdene viser de teoretiske beregningene at det kan være større fare for ising. Det er derfor behov for å samle inn mer kunnskap om de tekniske forutsetningene for vindkraft.
- I de tre fjellområdene i Storfjord, Kåfjord og Nordreisa kan ising være en utfordring for vindkraft. Vi vil derfor søke kommunene om å få gjennomføre fysiske målinger av vind og ising, før vi evt. fremmer en søknad om å starte konsesjonsprosess. De fysiske målingene bør gjennomføres over 2-3 år før en kan avgjøre om forholdene ligger til rette, sier Semmingsen og Martinsen, og legger til.
- Vi ønsker å gå videre med konsesjonsprosess i Kvænangen og for det minste området i Storfjord. For de øvrige områdene er det for tidlig å si om det er ønskelig å bygge ut.
Takker deltakerne i arbeidsgruppene
I dag leverer Troms Kraft og Ymber rapportene fra mulighetsstudien til de fire kommunene. De to lederne benytter samtidig anledningen til å takke alle som har bidratt i arbeidet.
- Vi ønsker å rette en stor takk til alle som deltatt i arbeidsgruppene og gitt oss viktige innspill i arbeidet med å finne de områdene som er best egnet for kraftproduksjon. Disse innspillene tar vi med oss i det videre arbeidet, sier Semmingsen og Martinsen.
Rapportene fra mulighetsstudien finner du her: Mulighetsstudie Nord-Troms - Troms Kraft
Her finner du opptak av møtet hvor Ymber og Troms Kraft la frem resultatet og overrakte ordførerne endelig rapport og konklusjon: Stream: Frokostmøte - Presentasjon av mulighetsstudien for kraft- og industriutvikling i Nord-Troms (haltinh.no)
Kontaktpersoner:
Konsernsjef Semming Semmingsen, mobil 915 77 915
Adm.dir. Erling S. Martinsen, mobil 976 80 921