Bent Gabrielsen 5

Bent og Karoline viser vei

«Karoline» var verdens første elektriske sjark. Sammen med eieren Bent Gabrielsen kan «Karoline» lede an i en bølge som kan få like stor betydning for elektrifiseringen til havs, som el-bilene har hatt på veiene.

Publisert 12.10.2023 (Oppdatert 12.10.2023)

– Det var høsten 2015 jeg fikk henne. Jeg begynner å få en del erfaring nå, og «Karoline» selv begynner å bli litt blass i grønnfargen sin. Det skal jeg få fikset på, for hun er på ingen måte slitt. Stort sett vil jeg si at det har fungert veldig bra, og det har ikke vært noe særlig med «barnesykdommer» å fortelle om, sier Bent Gabrielsen.

Elektrifisering
Det er i Kristoffervalen på Vannøya at «Karoline» normalt ligger til kai. Fra denne kaia kan du se storhavet; du kan lukte saltsmaken av storhavet og kjenne hvordan storhavet river deg litt i panneluggen, selv på dager som egentlig er vindstille. Og hvis du snur deg, kan du se de store vindturbinene som kneiser på Fakken vindkraftverk. Hit kommer Bent Gabrielsen til det som er arbeidsplassen hans, og illustrerende nok ankommer han i el-bil. Når noen stiller spørsmål om hvorfor det er nødvendig å bygge ut mer produksjon av elektrisk kraft, er det på steder som Kristoffervalen du finner svaret: Elektrifisering er det absolutt viktigste tiltaket innenfor det grønne skiftet, og overgangen fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å redusere klimaendringene som allerede er i ferd med å få katastrofale følger. Men elektrifiseringen krever selvsagt mer elektrisk kraft – og tiltak for å gjøre elektrisiteten tilgjengelig.

– Da jeg fikk ideen om elektrisk sjark, hadde jeg fra før av erfaringer med el-bil. Disse erfaringene var veldig gode, og i løpet av de ti siste årene har jo utviklingen innfor el-bilene vært eventyrlig. Jeg hadde et ønske om å være med på innovasjon og nytenkning innenfor den minste flåten, som igjen kunne overføre både erfaringer og teknologi til større fiskefartøy, som har et enda større behov for klimavennlige løsninger, forteller han, men erkjenner at utviklingen til havs foreløpig ikke har gått slik han håpet på.

El billading Jekta 2
– Utviklingen blant el-biler er en eventyrlig suksesshistorie, men den har jo kommet som følge av politisk vilje og gode incentivordninger. Jeg skulle ønske meg liknende ordninger for elektrifiseringen til havs, sier Bent Gabrielsen.
Fiskemottak Sommarøya 23

Fiskerinæringen er den viktigste enkeltnæringen i Troms og Finnmark. Samtidig er det innenfor sjøfart at klimagassutslippene er størst – selv om oppmerksomheten først og fremst er rettet mot veitrafikken.

Norsk suksesshistorie
Utviklingen for el-biler i Norge har i mellomtiden vokst seg til å bli en suksesshistorie – som også har gitt ringvirkninger internasjonalt. På ti år har el-bilene økt sin andel av det norske nybilsalget fra 6 prosent i 2012 til hele 80 prosent i 2022. Økningen i antall ladestasjoner har eksplodert tilsvarende og har dermed bidratt til etterspørselen, og selv det beskjedne markedet som Norge representerer, har vært stort nok til å bidra til å utvikle det internasjonale markedet, for eksempel ved at batteriteknologien har utviklet seg med kvantesprang. Dette har økt mulighetene for at andre land kan følge Norges eksempel. I USA selges det i dag fem ganger så mange el-bilder som for tre år siden. Og utviklingen har allerede ført til resultater for klimagassutslippene i Norge. Fra 2021 til 2022 økte utslippene fra veitrafikken i Norge med null prosent. Fra 2010 til 2022 ble utslippene per «passasjerkilometer» redusert med 36,8 prosent. Tiltakene for å redusere omfanget av biltrafikken i storbyene, vil skape ytterligere resultater for utslippene.

Hansnes ferge drone 21

Hva har så biltrafikken i storbyene med Kristoffervalen og Vannøya å gjøre? Jo, selv om veitrafikken er en svært stor kilde til de nasjonale klimagassutslippene, er sjøfarten en større synder regionalt. I Troms og Finnmark er utslippene fra sjøfarten 47 prosent høyere enn for veitrafikken, ifølge tall fra Miljødirektoratet. Fiskefartøyene i Troms og Finnmark har alene et CO2-utslipp som er på høyde med veitrafikken i det samme fylket.

– Historien om el-bilene er utvilsomt en eventyrlig suksesshistorie, og burde vært en stor inspirasjon til hva som er mulig å få til innenfor fiskeri og sjøfart. Men det er viktig å huske at suksessen med el-bilene ikke har kommet av seg selv. Vi har hatt politikere som har hatt dette som et tydelig mål. Jeg skulle virkelig ønske at myndighetene også hadde fått på plass incentivordninger for reduksjon av utslippene til havs. Særlig for kystflåten er mulighetene store for å redusere utslippene, mener Bent Gabrielsen.

Savner incentiver
Han har selv egne planer, og håper å kunne investere i en båt på 40 fot som skal brukes til snurrevad og not. Den vil kombinere hydrogen og elektrisitet, og dermed drives hundre prosent av fornybar energi.

– Jeg vet ikke når dette kommer på plass, og vi har ikke kommet så langt at vi har forhandlet ferdig prisen på byggingen. Dessuten er det jo sånn at det først og fremst er min egen nysgjerrighet som er drivkraften for å få på plass nye og mer klimavennlige løsninger. Jeg kan ikke si at det er så mange inspirasjonskilder, sier han.

Konsernsjef Semming Semmingsen i Troms Kraft berømmer Bent Gabrielsen for viljen til innovasjon, og skjønner ønsket om incentivordninger. Likevel påpeker han noen viktige forskjeller mellom biler og båter.

Semming på fjellet 28

– Vi har alltid hatt veldig mange avgifter knyttet til biler, og dette ga muligheter for avgiftslettelser som «lokkemidler» for å velge elektrisk fremfor fossildrevne biler. Jeg har ikke oversikt over hvilke avgifter som er knyttet til bygging og kjøp av nye båter, men tror eventuelle incentivordninger må skapes på et annet vis her, sier han.

El bil
I løpet av et par tiår har el-bilene revolusjonert veitrafikken, og dermed bidratt til det grønne skiftet. For drøyt ti år siden var el-bilene «rare folk i rare biler», i dag er 80 prosent av alle solgte nybiler i Norge elektriske.

I Kristoffervalen ligger «Karoline» på fast kaiplass. Litt lenger inn i vågen har Bent Gabrielsen ei egen brygge, med tilgang på områder som kan utvikle levering av hydrogen den dagen hydrogensjarken kommer seilende inn havna. Slik er det ikke overalt. Mangel på ladestasjoner kan vise seg være et helt sentralt hinder for elektrifisering av kystflåten, og dermed en reduksjon av klimagassutslipp som vi alle har interesse av.

Økonomisk lønnsomt
– Infrastruktur til ladestasjoner kan selvsagt komme til å bli en stor utfordring. Det finnes mange fiskemottak, brygger og kaiplasser som burde hatt ladestasjoner, men der dette ikke finnes i dag. En viktig grunn til denne mangelen, skyldes reguleringer nettselskapene er underlagt – både Arva og alle andre nettselskaper. Selv om et fremtidig behov kan fremstå som åpenbart for de fleste av oss, så må det foreligge konkrete bestillinger før en utbygging kan starte, sier Semming Semmingsen.

– Finnes det dermed ingen gode grunner til at sjarkfiskere skal velge bort diesel til fordel for elektrisitet?
– Jo, det er det! Selv om det fortsatt vil finnes store utfordringer for de investeringene som er nødvendig å gjøre, vil det for mange ligge god økonomi i reduserte driftskostnader. Dette har flere fergerederier vært åpne om: Fergerederiene har jo ikke noe valg, men må forholde seg til anbudsbetingelsene med det offentlige, som forutsetter bruk av lavutslippsfartøyer. Overgangen er i mange tilfeller krevende, men flere påpeker at driftskostnadene ved elektriske fartøyer er betydelig lavere enn for de konvensjonelle som er drevet med diesel, sier han.

Bent Gabrielsen 4

– Hvor mye har Bent Gabrielsen spart i driftskostnader på å legge om til elektrisk sjark?

– For meg er det vanskelig å være nøyaktig i disse anslagene, fordi jeg før jeg kjøpte «Karoline» hadde en speedsjark, som gjør sammenlikningen veldig vanskelig. Ingen sjøvær er jo heller helt like. På noen har vel besparelsen i forhold til en dieseldrevet sjark vært rundt 25 prosent. På andre 75 prosent, sier han.

Bent Gabrielsen 1
Ferge mot Vannøya 3
Lokal persontrafikk er blant de aller største kildene til klimagassutslipp i Troms og Finnmark, men flere fergerederier er i ferd med å legge om fra dieseldrift til elektrisk drift.
Kristoffervalen

Kristoffervalen er ei bygd på øya Vanna, 40 minutters fergetur fra Karlsøys kommunesenter Hansnes på Ringvassøy. På denne delen av Vanna finner du flere fiskebruk, og et av Europas største klippfisktørkerier. Fiske har alltid hatt stor betydning for Vanna, og Vanna har stor betydning for fiskerinæringa i hele regionen. Øyas navn har forresten ikke noe med VANN å gjøre, men kommer fra det norrøne ordet VARNA; «den som gir vern».

Fordeling utsllipp Troms og Finnmark 1

Fordeling av klimagassutslippene i Troms og Finnmark, 2021. Fra 2015 til 2021 er disse utslippene redusert med 41,6 prosent.

KILDE: Miljødirektoratet.

Utvikling fiskeri og passasjerskip

Utviklingen i klimagassutslippene fra to sentrale næringer i Troms og Finnmark, fiskefartøyene og passasjerskipene.

KILDE: Miljødirektoratet.

Utvikling el biler

Utvikling el-biler i Norge, antall og markedsandel i nybilmarkedet. Tallene for 2023 er for første halvår.

KILDE: Norsk elbilforening

Utvikling ladestasjoner

Utvikling i utbygging av ladestasjoner i Norge, og hvor mange biler som kan lade samtidig. «Hurtigladere» har en effekt på 50-149 kW mens «Lynladere» yter over 149 kW.

KILDE: Norsk elbilforening

Utvikling utslipp personkilometer

Utviklingen i klimagassutslipp i veitrafikken, «personkilometer fra privatbiler».

KILDE: Statistisk sentralbyrå

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto og video: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress