Bent og Karoline viser vei

Norsk suksesshistorie
Utviklingen for el-biler i Norge har i mellomtiden vokst seg til å bli en suksesshistorie – som også har gitt ringvirkninger internasjonalt. På ti år har el-bilene økt sin andel av det norske nybilsalget fra 6 prosent i 2012 til hele 80 prosent i 2022. Økningen i antall ladestasjoner har eksplodert tilsvarende og har dermed bidratt til etterspørselen, og selv det beskjedne markedet som Norge representerer, har vært stort nok til å bidra til å utvikle det internasjonale markedet, for eksempel ved at batteriteknologien har utviklet seg med kvantesprang. Dette har økt mulighetene for at andre land kan følge Norges eksempel. I USA selges det i dag fem ganger så mange el-bilder som for tre år siden. Og utviklingen har allerede ført til resultater for klimagassutslippene i Norge. Fra 2021 til 2022 økte utslippene fra veitrafikken i Norge med null prosent. Fra 2010 til 2022 ble utslippene per «passasjerkilometer» redusert med 36,8 prosent. Tiltakene for å redusere omfanget av biltrafikken i storbyene, vil skape ytterligere resultater for utslippene.

– Historien om el-bilene er utvilsomt en eventyrlig suksesshistorie, og burde vært en stor inspirasjon til hva som er mulig å få til innenfor fiskeri og sjøfart. Men det er viktig å huske at suksessen med el-bilene ikke har kommet av seg selv. Vi har hatt politikere som har hatt dette som et tydelig mål. Jeg skulle virkelig ønske at myndighetene også hadde fått på plass incentivordninger for reduksjon av utslippene til havs. Særlig for kystflåten er mulighetene store for å redusere utslippene, mener Bent Gabrielsen.

Savner incentiver
Han har selv egne planer, og håper å kunne investere i en båt på 40 fot som skal brukes til snurrevad og not. Den vil kombinere hydrogen og elektrisitet, og dermed drives hundre prosent av fornybar energi.

– Jeg vet ikke når dette kommer på plass, og vi har ikke kommet så langt at vi har forhandlet ferdig prisen på byggingen. Dessuten er det jo sånn at det først og fremst er min egen nysgjerrighet som er drivkraften for å få på plass nye og mer klimavennlige løsninger. Jeg kan ikke si at det er så mange inspirasjonskilder, sier han.

Konsernsjef Semming Semmingsen i Troms Kraft berømmer Bent Gabrielsen for viljen til innovasjon, og skjønner ønsket om incentivordninger. Likevel påpeker han noen viktige forskjeller mellom biler og båter.

I Kristoffervalen ligger «Karoline» på fast kaiplass. Litt lenger inn i vågen har Bent Gabrielsen ei egen brygge, med tilgang på områder som kan utvikle levering av hydrogen den dagen hydrogensjarken kommer seilende inn havna. Slik er det ikke overalt. Mangel på ladestasjoner kan vise seg være et helt sentralt hinder for elektrifisering av kystflåten, og dermed en reduksjon av klimagassutslipp som vi alle har interesse av.

Økonomisk lønnsomt
– Infrastruktur til ladestasjoner kan selvsagt komme til å bli en stor utfordring. Det finnes mange fiskemottak, brygger og kaiplasser som burde hatt ladestasjoner, men der dette ikke finnes i dag. En viktig grunn til denne mangelen, skyldes reguleringer nettselskapene er underlagt – både Arva og alle andre nettselskaper. Selv om et fremtidig behov kan fremstå som åpenbart for de fleste av oss, så må det foreligge konkrete bestillinger før en utbygging kan starte, sier Semming Semmingsen.

– Finnes det dermed ingen gode grunner til at sjarkfiskere skal velge bort diesel til fordel for elektrisitet?
– Jo, det er det! Selv om det fortsatt vil finnes store utfordringer for de investeringene som er nødvendig å gjøre, vil det for mange ligge god økonomi i reduserte driftskostnader. Dette har flere fergerederier vært åpne om: Fergerederiene har jo ikke noe valg, men må forholde seg til anbudsbetingelsene med det offentlige, som forutsetter bruk av lavutslippsfartøyer. Overgangen er i mange tilfeller krevende, men flere påpeker at driftskostnadene ved elektriske fartøyer er betydelig lavere enn for de konvensjonelle som er drevet med diesel, sier han.

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto og video: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress