Bergsbotn kraftverk ble idriftsatt i 1986, og har siden vært særdeles viktig for å levere kortreist effekt til fiskeindustrien på Nord-Senja - som i lokal målestokk er kraftkrevende i fiskesesongen.

Troms Kraft Produksjon har samarbeid med Akvafarm AS i Bergsbotn, slik at det friske vannet som har passert turbinen i kraftverket kan utnyttes til produksjon av laksesmolt.

Litt historie:

Det har foregått kraftproduksjon i vassdraget lenge før dagens kraftverk ble bygget. Dagens stasjonsbygning er bygget på rasområdet etter kanskje Norges heftigste (?) dambrudd tilbake i 1947.

I 1919 sto kraftverket ferdig som skulle forsyne grafittverket til Det Metallurgiske Aktieselskap AS - forgjengeren til Skaland Grafittverk. Virksomheten hadde behov for mye strøm, og bygget en kraftstasjon i Bergsbotn som produserte 450 kW - noe som også kom bygdene rundt til gode og ga lys i husan. Selv om grafittverket gikk konkurs allerede et par år etter og sto brakk i 10 år, fortsatte kraftverket å produsere strøm helt frem til det voldsomme raset 13.oktober i 1947.

Demningen ved Store Hestvatnet var dårlig og hadde flere lekkasjer. En storm med kraftig regnvær medførte at vannet rant over demningen, og resulterte i erosjon som kom ut av kontroll. Til slutt var så mye masser gravd ut at demningen ga etter og 40 mill. m3 vann flommet nedover fjellsiden, og grov med seg store mengder jord og stein. Vannstanden i magasinet sank med hele 22.5 meter (og utgjør dagens HRV i magasinet). Et bolighus, et forsamlingshus, diverse bygninger, og en idrettsbane ble tatt av vannmassene, og etter en dramatisk redningsaksjon fra bygdefolket ble folk og fe berget ut av området.

Landskapet ble forandret til det ugjenkjennelige. Sårene i naturen ligger fortsatt der, og man kan flere steder se sporene etter flommen som gjorde et massivt innhugg i terrenget for flere tiår siden.

Selve kraftstasjonen ble ikke tatt av raset, men ble senere tatt av snøras. I dag kan man under fossen i Fosselva se rester av turbinen og grunnmuren til den gamle stasjonsbygningen.

Tekniske data

Magasin

I dag er det to reguleringsmagasiner tilknyttet kraftverket. Roaldsvatnet er regulert ved senking og overføres til Lille Hestvatn. Derfra renner vatnet i naturlig elveleie til Store Hestvatn. Store Hestvatn er det største magasinet og det er også her kraftverket har sitt inntak.

Vannvei

Det er en råsprengt overføringstunnel fra Roaldsvatnet over til Lille Hestevatnet. Fra inntaket ved Store Hestevatnet er det en råsprengt tunnel ned til kraftverket. Tunnelen avsluttes med en overgang til en 400 m lang rørgate inn mot kraftverket.

Fra kraftverket er det et nedgravd avløpsrør som munner ut i majestetiske Bergsfjorden.

Kontaktperson