Næringslivet i Troms og Finnmark har behov for mer strøm til omstilling og vekst når samfunnet skal gå fra fossil til fornybar energibruk. Det gjør det nødvendig å iverksette tiltak som reduserer behovet for kraft, men vi må også bygge ut mer kraftproduksjon og et sterkere kraftnett, om vi skal gi næringslivet den krafta de trenger.
Den produksjonsmåten som gir oss den laveste strømprisen er vindkraft på land. Dette er godt utprøvd teknologi som gjør vindkraften til både den raskeste og billigste måten å bygge ut ny kraftproduksjon på.
Troms Kraft og Ymber har kartlagt mulige områder for vindkraft på land i Troms fylke. Denne kartleggingen viser at potensialet for å produsere den krafta bedriftene våre har behov for er begrenset. Det området som peker seg ut som det aller beste er fjellområdene ved Olmmairassa i Kvænangsbotn. Her gjør de gode vindressursene det mulig å produsere opp mot 930 GWh elektrisk kraft per år, på at område som er om lag 13 km2.
En slik årlig vindkraftproduksjon i Kvænangen tilsvarer den årlige vannkraftproduksjonen fra de ti vannkraftverkene til Troms Kraft, tre ganger Kvænangen kraftverk, eller 1,5 ganger Alta kraftverk. Det vil være et betydelig bidrag til fremtidens kraftbehov i Troms og Finnmark.
Troms Kraft og Ymber er offentlig eide kraftselskap, med Kvænangen kommune som eier i begge selskap. Den lokale forankringen er viktig, og vi ønsker å sikre at verdiene fra kraftproduksjonen i større grad tilfaller de lokalsamfunnene som åpner for vindkraft.
I Kvænangen vil de kommunale inntektene fra det planlagte vindkraftverket kunne gi kommunen inntekter på til sammen omkring 1,25 milliarder kroner gjennom konsesjonsperioden på 25 år. I tillegg vil en avtale om makspris på strøm kunne redusere strømkostnadene til innbyggere, hytteeiere og næringsliv med 70-80 millioner kroner i den samme perioden.
Kvænangen kommune vil årlig motta om lag 50 millioner kroner fra eiendomsskatt og produksjonsavgift, om vi tar utgangspunkt i de anslåtte byggekostnadene og en stipulert produksjon på 930 GWh per år.
Til sammenligning har Kvænangen kommune inneværende år samlede netto utgifter til oppvekst og kultur på ca. 34 millioner, mens kostnadene til næring, utvikling og teknisk ligger på ca. 14 millioner. En aksept for etablering av et vindkraftverk i kommunen kan gi en mye romsligere kommuneøkonomi, muliggjøre tiltak som skaper enda sterkere bolyst og bli-lyst, og samtidig gjøre det mulig å legge til rette for ny næringsutvikling i Kvænangen.
Troms Kraft og Ymber ønsker også å gi innbyggerne, hytteeiere og småbedriftene i Kvænangen en direkte økonomisk fordel om de aksepterer kraftproduksjon i kommunen. Dette kommer i tillegg til de lovregulerte kommunale inntektene. Vi tilbyr strømkundene i Kvænangen en makspris på strøm, innenfor et normalt forbruk, som er knyttet til produksjonskostnadene til vindkraftverket. Når strømprisen er lavere enn produksjonskostnaden vil strømkundene følge strømprisen nedover, og stoppe på maksprisen når prisene stiger.
Verdien av denne fordelen vil avhenge av produksjonskostnadene til vindkraftverket og den fremtidige prisen for strøm.
NVE kom nylig med et oppdatert estimat for produksjonskostnaden for landbasert vindkraft. Her anslår de en produksjonskostnad på 44,9 øre/kWh for vindkraftverk satt i drift i 2025 og 34,2 øre/kWh for vindkraftverk ferdigstilt i 2040. Vindkraft er en kapitalintensiv investering hvor investeringskostnadene har stor betydning for produksjonskostnaden. Økte kostnader som følge av sterk prisvekst og høy inflasjon har bidratt til å løfte investeringskostnadene betydelig de siste 2 årene. På lengre sikt er forventningen at kostnadene skal «normalisere» seg og at produksjonskostnaden kommer ned mot nivået som estimert fra NVE.
Det er også vanskelig å spå strømprisen fram i tid. Ifølge den siste markedsanalysen fra NVE vil strømprisen i Troms og Finnmark ligger rundt 75 øre/KWh i 2030, for deretter å falle ned mot 50 øre/KWh fram mot 2040. Med de prisbanene vi legger til grunn, vil en maksprisordning gi i størrelsesorden 70-80 millioner kroner i sparte strømkostnader til kunder i Kvænangen i konsesjonsperioden.
Troms Kraft og Ymber vil strekke seg langt for å sikre at lokalsamfunnet i Kvænangen får ta del i den verdiskapingen et vindkraftverk i kommunen bidrar til. Vi ser fram til å fortsette det gode samarbeidet med kommunen, reindrifta, innbyggere og grunneieren i arbeidet med å utrede de konsekvensene et vindkraftverk vil ha. Den endelige beslutningen om å tillate utbygging tar kommunen og NVE når konsekvensene av en utbygging er grundig utredet. Dette arbeidet tar normalt 3-5 år.
Av: Semming Semmingsen, konsernsjef Troms Kraft og Erling S. Martinsen, adm.dir. Ymber