Troms Kraft og Ymber startet i september 2022 en mulighetsstudie for kraft- og industriutvikling i Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommuner. Nå er arbeidet avsluttet, og rapportene er overlevert til de fire kommunestyrene.
Gjennom mulighetsstudien ønsket vi å komme i dialog med kommunene, innbyggere og reinbeitedistriktene – før vi pekte ut områder som kan utredes for vindkraftproduksjon. I dette arbeidet har vi forsøkt å finne områder med gode vindressurser, nærhet til eksisterende infrastruktur, færre brukskonflikter og et lavest mulig arealfotavtrykk.
Områdene vi peker på i Kvænangen og Storfjord ligger begge i tilknytning til etablert vannkraftproduksjon. Det går vei inn til områdene og det er kort vei til sentralnett, regionalnett og annen kraftinfrastruktur.
I området Olmairassa i Kvænangen er det stipulert et produksjonspotensial på 930 GWh, mens området i Stuorraoaivi i Storfjord kan gi om lag 210 GWh ny kraftproduksjon per år. Dette vil gi et betydelig bidrag til det kraftbehovet vi har i Troms og Finnmark.
Til sammenligning produserer Kvænangen kraftverk årlig rundt 310 GWh og Skibotn Kraftverk 395 GWh, mens Finnfjord smelteverk forbruker rundt 650 GWh per år. Behovet for fornybar kraft til næringsliv og innbyggere i vår region er økende.
For å unngå nedbygging av uberørt natur bør ny kraftproduksjon legges til områder hvor det allerede er gjort inngrep. Dette er forsøkt hensyntatt i Kvænangen og Storfjord. Det er likevel ikke mulig å bygge ut ny kraftproduksjon uten negative konsekvenser for innbyggere og reinbeitedistrikt som benytter disse områdene.
Hvordan bruken av områdene blir påvirket vil vi utrede grundig i konsesjonsprosessen. Vi vil også samarbeide med reinbeitedistriktene, innbyggere og kommunene for å finne tilpasninger og avbøtende tiltak som reduserer den negative påvirkningen i så stor grad som mulig.
Vi tror det er mulig å få til sameksistens mellom reindrift, friluftsliv og kraftproduksjon i Kvænangen og Storfjord, men det krever god dialog rundt tiltak som reduserer ulempene. Vi har åpnet for å diskutere mange løsninger, bl.a. en ordning hvor turbinene stoppes på de varme sommerdagene hvor rein trekker opp i høyden. Dette, og andre avbøtende tiltak, vil ha sterkt fokus i konsesjonsprosessen.
Det er kommunestyrene som til slutt avgjør om det skal åpnes for ny kraftproduksjon i Storfjord og Kvænangen kommuner. Nylig vedtok Stortinget endringer i Energiloven og Plan- og bygningsloven som gir kommunestyret mandat til å si nei til utbygging etter at konsekvensene er utredet. Den endelige beslutningen til kommunestyrene ligger 4-5 år fram i tid, og kommer før vi som utbyggere kan sende inn søknad om konsesjon.
Det er samtidig et politisk ønske om at de kommunene som åpner for vindkraft skal få mer igjen for dette. I Storfjord er de årlige inntektene stipulert til 11 millioner kroner per år når vindkraftverket kommer i produksjon, mens de kommunale inntektene i Kvænangen utgjør om lag 48 millioner kroner per år.
I tillegg ønsker Troms Kraft og Ymber å utarbeide en avtale med kommune og innbyggere som gir ytterligere ringvirkninger for de som bor i kommunen.
Gjennom mulighetsstudien har vi åpnet for en makspris på strøm for innbyggere og næringsliv i Storfjord og Kvænangen, knyttet til produksjonskostnadene til vindkraftverkene. I dag ligger produksjonskostnadene for vindkraftverk på 33-35 øre per KWh. Når markedsprisen er lavere vil prisen til innbyggerne følge denne, og stoppe på maksprisen når prisene stiger.
I tillegg ønsker vi også å drøfte mulighetene for å tilby kommunene, grunneiere og reinbeitedistrikt medeierskap i vindkraftselskapene som skal stå for utbyggingen, sammen med Troms Kraft og Ymber.
Målet med dette er å øke det økonomiske bidraget gjennom eierskap og utbytte, samt styrke brukerne av området sin mulighet til å påvirke driften av vindkraftverket. Det er fortsatt mange avklaringer som må gjøres før en slik modell kan realiseres, men vi ønsker å bruke tid på å finne gode løsninger på dette.
I mulighetsstudien ble det etablert en arbeidsgruppe hvor representanter fra kommunen, innbyggere og reinbeitedistriktene deltok. Dette ga oss mulighet til å diskutere viktige spørsmål med de som bruker de områdene som er aktuelle for kraftproduksjon.
I konsesjonsprosessen ønsker vi å videreføre denne dialogen gjennom en samrådsgruppe, hvor representanter fra reinbeitedistriktene, kommunen, næringsliv og lag og foreninger deltar. Vi håper dette kan bidra til å videreføre den gode dialogen som er etablert mellom oss som utbyggere og lokalsamfunnene vi skal samarbeide med.
Sammen har vi et ansvar for å produsere den fornybare krafta som skal erstatte bruken av fossil energi, og stoppe klimaendringene. Da er evne til å lytte, tilpasse og samarbeide helt avgjørende. Vi i Troms Kraft og Ymber ønsker å bidra til dette.
Av: Semming Semmingsen, konsernsjef Troms Kraft AS og Erling S. Martinsen, adm.dir. Ymber AS.