Utnytter hver vanndråpe

Den tredje: All friksjon reduseres. Renholdet inne i kraftverket er ganske strengt, fordi skitt og støv skaper friksjon – og friksjon skaper slitasje, som igjen skaper tap. Dimensjonene er store. Generatoren i Skibotn-kraftverket veier 125 tonn, turbinen veier 12,5 tonn. Men ved hjelp av trykkoljeavlastning er friksjonen så beskjeden at det er mulig for et menneske å vri på de enorme dimensjonene ved håndmakt – når kraftverket er ute av drift, selvsagt.

«30 millioner kr; null ekstra KWh»
– Maskineriene ved alle kraftverkene våre er solide og fortsatt i god stand, selv om mange av kraftverkene er 40-50 år gamle, forklarer Helge Eklund.

Likevel oppgraderes kraftverkene stadig, og mange deler skiftes ut og erstattes med nyere standardiserte typer, som er enklere å erstatte ved skader.

– Vi er nå i gang med å oppgradere Dividalen kraftverk. 30 millioner kroner investerer vi i denne oppgraderingen, og selv om investeringen er ganske betydelig, så vil den ikke gjøre oss i stand til å produsere så mye som en kilowattime mer strøm, sier han.

– Hva oppnår dere da med oppgraderingen?

– Først og fremst øker vi driftssikkerheten, og tilgjengeligheten. Da vi i 1995 skiftet turbinhjulet ved Skibotn kraftverk, økte vi virkningsgraden med hele 1,9 prosent. Da målte vi virkningsgraden ved Skibotn kraftverk til 94,5 %, og dette var sist vi gjennomførte en slik måling på hele kraftverket, forklarer han, men presiserer at den viktigste motivasjonen for de oppgraderingene som foregår nå, handler om økt driftssikkerhet.

– Vi håper vi kan redusere den tiden vi må stenge kraftverkene for nødvendig vedlikehold. Vedlikehold driver vi jo kontinuerlig med, men vi gjennomfører én «langstopp» i året, der kraftverket gjennomgår et mer omfattende vedlikehold. Da stopper produksjonen i flere uker. Hvert femtende år gjennomfører vi en såkalt «storrevisjon». Da gjennomgås hele kraftverket, og generatoren plukkes helt fra hverandre. Men produksjonsstoppene blir kortere etter at vi har oppgradert kraftverkene, forklarer han.

De tre ulike begrepene
Mange har ganske god kunnskap om kraftproduksjon. Men det er tre begreper som for mange flyter litt over i hverandre, selv om de representerer veldig ulike størrelser.

Energi: Begrepet illustrerer hvor mye strøm som blir produsert, og oppgis i GWh – gigawatt-timer.

– For oss som jobber med kraftproduksjon er det jo dette som er det aller viktigste; hvor mye energi vi er i stand til å levere. Hvis vi skal øke den totale mengden kraft fra vannkraftverkene, er vi nødt til å tilføre mer vann inn til kraftverkets magasiner, noe som er svært vanskelig med de restriksjonene vi er underlagt med hensyn til vassdragsvern, forklarer Helge Eklund.

Effekt: Begrepet illustrerer høyeste produksjonsevne – «maksimal ytelse» – og oppgis i MW.

– Samfunnet etterspør jo både mer kraft og høyere effekt – fordi det i enkelte perioder er viktig å kunne levere mye kraft på kort tid, når etterspørselen er på det høyeste. Det er mulig å øke effekten ved flere av kraftverkene våre ved å skifte ut turbiner og oppgradere vannveier, men hvis vi ikke får inn mer vann til magasinene så kan det bli et krevende regnestykke. Men vi må være varsomme med å gå for langt i år utfordre grensene for effekten. Det er store krefter i sving. Turbinen ved Skibotn kraftverk yter nesten 98.000 hestekrefter. Det finnes kraftverk som har kjørt turbinene sine for tøft, der stålet ikke har tålt belastningen og hele turbinen har havarert, noe som har medført til at kraftverket har blitt satt ut av drift i veldig lang tid, forteller han.

Virkningsgrad: Begrepet illustrerer hvor mye av energien som brukes til det den er ment for, og oppgis i prosent.

– I et samfunnsperspektiv er det viktig at vi både produserer og bruker energi så effektivt som mulig. Et vannkraftverk har høy virkningsgrad fordi energikilden, vanntrykket, ikke går via andre kilder før den treffer turbinen som skaper strømmen. Et kullkraftverk brenner kullet, som varmer vann, som skaper steam stim, som skaper strøm. De fleste av oss har et forhold til en bensinmotor på en bil. Bare 20-30 prosent av energien går med til å sørge for å drive hjulene. All den andre energien går bort i svinn, som gjennom varme. Det er derfor isen på bilpanseret tines så fort og snøen smelter på bakken der bilen har stått en liten stund på tomgang, illustrerer han.

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress