Wilsgård 1

Trenger kraft. Og arbeidskraft

Fredd Wilsgård står på kaia i hjembygda Torsken og skuer utover. Han ser mot fremtiden. Han skuer mot grenseløse muligheter. Og enkelte fullstendig unødvendige hindringer.

Publisert 25.08.2023 (Oppdatert 23.08.2023)

– Her i Torsken har vi ikke mangel på kraft. Ikke i dag. Men vi kan fort risikere å havne i den situasjonen der også vi vil oppleve at kraftmangelen begrenser oss, både fordi vi så sterkt er knyttet til de delene av Senja som allerede i dag mangler kraft, og fordi vi ser en utvikling der behovet hele tiden øker, og der elektrisiteten overtar for motorer som tidligere var dieseldrevet, forteller han.

Gjort til et smykke
Hver eneste dag kjører mange trailere med fisk fra Senja til fastlandet. Opp mot 100 passeringer i snitt pr dag, hele året. Stort sett alt av dette går til utlandet og bidrar til eksportinntekter til landet, og ca. 18 av alle disse passeringene kommer fra Torsken. Det er nok å gjøre for flittige hender som ønsker å bidra, og totalt jobber det 140 mennesker i Wilsgård-konsernet.

Wilsgård 25
– Stabil arbeidskraft betyr mye for både lønnsomhet og trivsel. Kontinuitet og kultur er viktig. Men hvis vi skal oppnå kontinuitet, er det beste at vi klarer å tilby arbeid til begge to i et par som kan være interessert i å flytte hit – og bli her, forklarer han.
Fredd Wilsgård viser frem Torsken 6

Dette er noe av bakgrunnen for at Wilsgård har satset så sterkt på reiseliv over flere år. Og dette er grunnen til at selskapet har engasjert seg for å ruste opp bygda – gjøre den vakrere – og dermed lettere å trives i. I dag er Torsken et smykke av et lokalsamfunn. Slik har det ikke alltid vært. Det var ei tid da Torsken, som andre fiskevær, besto av små trebygninger som knelte og knirket etter å ha sloss tappert mot rasende vinterstormer og frådende hav, og der hvitmalingen flakket av som svetten på en gladiator.

Fredd Wilsgård viser rundt. Der ligger den gamle skolebygninga, som en gang var fullstendig nedslitt og egentlig klar for rivning, men som i dag er gjort til det moderne «Torsken-senteret», et møtesenter og et fôrsenter for fem oppdrettslokasjoner. Der oppe ligger lysløypa. Der, klint inntil veien, ligger kirka som har en historie helt tilbake til 1200-tallet, og som i dag er nydelig renovert. «Petter-butikken», som en gang var en kolonialbutikk, en landhandler, er i dag totalrenovert. Den skal bli keramikkverksted og kaffebar. Den gamle brygga var så nedslitt at også den sto i fare for å måtte rives, men er nå blitt en særegen pub og møtested, med omfangsrik terrasse som kan gjøres til danseplatt og med hotellrom på toppen. Den gamle «Doktorlunden» hadde absolutt sett sine beste dager som herskapshus, men i dag er den på vei til å bli overnattingssted for de spesielle gjestene som vil betale ekstra, og som gjerne ankommer i helikopter. Den ganske traurige campingplassen er forvandlet til «Senja fjordcamp», der du finner en eksklusiv restaurant Senja By Heart, med 50-60 sitteplasser, og der kjelleren på hovedbygget rommer et innholdsrikt treningssenter.

21 turistanløp
– I 2022 kjøpte vi det gamle fiskebruket også. Dette var ikke noe vi egentlig hadde lyst til, men da ingen andre ville kjøpe, følte vi oss tvunget. Et fiskevær som ikke har noe fiskebruk, kan ikke kalle seg fiskevær, mener Fredd Wilsgård.

– I løpet av sommeren vil vi få 21 anløp av Hurtigruten Expedition. Når vi får 400 besøkende i bygda, er vi nødt til å ha noen opplevelser å by på. Da må alle trø til, enten ved å stå i baren eller ved å være guide. Vi har «show-rooms» i både lakseslakteriet og på fiskebruket, men vi har også «Senja tasting», der de får smake på tørrfisk, vår egen røykalaks og lokalt øl, vafler og brunost – og «Kulturløype» der de blir gjort kjent med historien til både bygda og byggene her, forklarer han, og snakker om andre ting som også kan komme: Et hotell. Kanskje et destilleri? Kanskje et gartneri?

Det har tatt tid, og det har kostet penger og tålmodighet å komme dit Torsken er i dag. Rundt 100 millioner er investert i renovering, og foreløpig er laksevirksomheten den eneste som gir inntekter.

– Vi håper reiselivsvirksomheten skal gå i balanse i løpet av et år eller to, sier han.

– Men ingenting av dette kan sies å være så kraftkrevende at dere skulle være bekymret for tilgangen på kraft?

Wilsgård 29
– Nei, i dag klarer vi oss helt fint. Men vi er en del av en helhet, og av ei framtid som vil kreve mer strøm, påpeker han.
Wilsgård 18

Det er ikke enkelt å «bryte gjennom lydmuren» når man deler tanker om en langsiktig utvikling. Da noen for få år siden antydet ei framtid med kraftunderskudd i Norge og Nord-Norge, var det få som tok advarslene på alvor. I dag er alvoret høyst reelt på Nord-Senja, der de allerede merker konsekvensene av mangel på kraft, og alvoret har også seget inn hos de næringsaktørene som har fått nei til å etablere seg i Nord-Norge på grunn av kraftsituasjonen.

Må redusere sårbarheten
Dessuten: Fiskerinæringen har alltid vært livsnerven i Nord-Norge. Men også fiskerinæringen har opplevd sine porsjoner med knall og fall i løpet av generasjonene, der fallene har blitt ekstra dype fordi det ikke har fantes alternative næringer i de magre årene.

– Kan Senja bli et nytt Lofoten som internasjonalt turistmål, som kan være egnet til å definere Nord-Norge?

– Ja, så absolutt! Og Senja skal kunne være i stand til å lære av Lofotens erfaringer, og unngå at konsentrasjonen av turister blir for stor. De færreste som besøker Torsken, kommer jo sjøveien. De fleste kommer i bil eller bobil. De har ønske om å oppleve så store deler av Senja som mulig, og kanskje bare tilbringe ei natt eller to her hos oss, sier han, og antyder at Torsken derfor er avhengig av at også de andre områdene av Senja får utviklet potensialet sitt – også de områdene som i dag lider under mangel på kraft. Selv om vi i Torsken har tilstrekkelig kraft nå, så har vi ikke fleksibilitet til å legge Hurtigrutene på landstrøm når de kommer. Det bør jo være en målsetning på sikt. Da må vi ha mer kraft!

– Sommersesongen er veldig bra for Senja, men vi trenger å utvikle vinterturismen. På Andøya planlegges nå «The Whale», som vil bli en magnet for turismen året rundt. For oss vil det bety mye om ferga mellom Andenes og Gryllefjord blir helårlig. Den vil jo etter hvert drives på elektrisitet, og dette illustrerer jo både muligheter og utfordringer, påpeker han.

Fredd Wilsgård viser frem Torsken 7
Fiskeriene har alltid vært viktig for Nord-Norge, men ved fiskebruket er det ganske stille utenom sesongen på vinteren. Fredd Wilsgård påpeker at fiskeriene har opplevd flere perioder av tilbakegang, der det ikke fantes alternativer, og ensidigheten bidro til sårbarhet.
Torsken

Torsken er ei bygd på yttersida av Senja, som frem til 2020 tilhørte Torsken kommune. Bygda ligger en times kjøretur unna dagens kommunesenter Finnsnes. Ifølge tall fra 2015 hadde bygda 171 innbyggere. Wilsgård-konsernet har 140 ansatte.

Graf turisme

Turismen på Senja

■ I skyggen av sjømatnæringen har reiselivet vokst seg til å bli en betydelig aktør på Senja. I de fem årene frem mot pandemien, økte antall overnattinger på hoteller og campingplasser med 26,5 prosent.

■Det er utlendingene som står bidrar til veksten, og kanskje kunne veksten vært større med større hotellkapasitet. Flere steder foreligger det planer om bygging av hotell som er satt på vent på grunn av usikkerhet, blant annet på grunn av mangel på strøm.

■ I 2019 var 420 mennesker sysselsatt i reiselivet i Senja, og til tross for at mange av dem var pendlere bidro de samlet med 10,5 millioner i kommuneskatt.

KILDE: Menon Economics/NHO Reiseliv

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto og video: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress