Skriker etter industriell utvikling

■ Skibotn er knutepunkt for langtransporten ned mot Europa.

■ Skibotn er også knutepunktet for dem som ønsker å kjøre den korteste veien mellom Tromsø og Øst-Finnmark.

– Jeg tilbrakte nok for lang tid ved denne bensinstasjonen, men alt det andre er jo riktig. Og nå planlegges det 8-16 ladepunkter her for å kunne betjene elektriske biler og vogntog, sier han.

Men så var det dette med de store drømmene. Du har hørt om dem før. Du har hørt dem alle sammen. De er så kjente at de fleste har rukket å bli raljert om.

■ Det er drømmen om Nordområdene, og dette om at Nord-Norge skal kunne ta en internasjonal posisjon, slik landsdelen har historiske forutsetninger for å kunne gjøre.

■ Så er det drømmen om jernbane i Nord-Norge, som skal kunne bringe landsdelen nærmere markedene, og slippe å måtte gå omveien om Oslo i alle sammenhenger. Diskusjonen om Nord-Norgebanen og jernbaneforlengelse mellom Fauske og Narvik/Tromsø har vært ført med så sterkt engasjement at tanken om «Nordkalottbanen» og mulighetene for å knytte Finnmark og Nord-Troms til det europeiske jernbanenettet, har havnet fullstendig i skyggen.

■ Og til slutt er det ambisjonen om at Norge skal femdoble sjømateksporten sin, som ikke bare er viktig for Nord-Norge, men aller mest for de nasjonale eksportinntektene.

Realistiske planer
– Ingenting av dette er jo urealistisk! Tvert imot: Etter at Finland våren 2023 ble medlem av NATO, har et nytt argument for jernbane fra Skibotn til det finske jernbanenettet vokst frem i styrke og betydning, og dette handler om Finlands behov for forsyningssikkerhet, og om Norges ansvar som alliansepartner til å bidra til beredskapen deres, sier Geir Varvik.

– For 20 år siden ble kostnadene beregnet til 15 milliarder kroner. I dag har selvfølgelig disse kostnadene vokst, men ikke så mye at det gjør ideen uinteressant. For finnene er jernbane til ei malmhavn i Skibotn stadig vekk veldig interessant. De har funnet drivverdige malmforekomster i Nord-Finland som er like store, om ikke mye større enn det som finnes i Nord-Sverige, og som i flere generasjoner har vært skipet ut fra Narvik, påpeker han.

Han bruker ikke selv begrepet, men Skibotn har muligheter til å vokse seg til å bli et nytt «Narvik», med like stor betydning som utskipningshavn for finsk gruvevirksomhet, som Narvik har hatt for den svenske. Og mens Finland er i ferd med å planlegge for fremtiden, og Sverige er i ferd med å investere 1.000 milliarder kroner i sin nordligste landsdel, er det forholdsvis lite som skjer på norsk side av grensen – dels på grunn av mangel på industrielle tradisjoner, og dels fordi landsdelshovedstaden Tromsø i liten grad engasjerer seg i utfordringer nord for egen by.

Samarbeid over landegrensene
For dem som både geografisk og mentalt befinner seg langt unna Nord-Troms, fremstår drømmene som drømmer. De mer innvidde ser at drømmene i løpet av få år har kommet flere steg nærmere til å bli planer. I noen sammenhenger også ganske konkrete planer.

– Men Storfjord er ingen stor fiskerikommune?

– Nei, men jeg snakker om Nord-Troms som region, med mange kommuner som i dag samarbeider veldig godt. Noen av disse kommunene, som Skjervøy, er allerede veldig store på både villfisk og oppdrett, og har potensial til å vokse ytterligere. I Storfjord kan vi bidra til deres vekst ved å utvikle oss på logistikk, sier han, og nevner de finske planene som et ytterligere argument.

– Finland planlegger jernbane med tunnel fra Helsinki til Latvia. Hvis vi får på plass de 30 milene fra norsk side tilpasset det finske jernbanesporet, har vi altså en mulig direkteforbindelse til kontinentet, påpeker han.

Små steg til store mål
Mens han snakker, dannes det et bilde av dominobrikker som er stablet opp, og det irriterende savnet etter noen som kan knipse og få den første brikken til å falle, og dra de andre med seg i en positiv kjedereaksjon av industriell utvikling for Nord-Troms.

Denne første brikken kan være ny kraftutbygging. Troms Kraft er enn så lenge en av få aktører med vilje og evne til å investere i regionen.

Den første brikken kan også være etablering av en industribedrift som fører til «knoppskyting» av nye småbedrifter rundt seg.

– Storfjord kommune mangler ikke strøm – dere er jo vertskommune for et av fylkets største kraftverk?
– Nei, vi har strøm nok. Men paradokset er at det er enklere å starte en virksomhet i Balsfjord med strøm fra Storfjord, enn det er å etablere den samme bedriften i Storfjord. Grunnen til dette er at vi mangler en trafostasjon. Hvis vi hadde hatt noen form for garantier om at en etablering hadde gitt mange arbeidsplasser eller innbyggere, ville det vært lønnsomt for både kommunen eller private aktører å investere de millionene det ville kreve å få en slik trafostasjon på plass, men foreløpig er det for risikabelt – og dermed fungerer dette savnet som en propp i systemet for oss, mener han.

– Dere som befinner dere på nordsiden av Lyngenfjorden har tilsynelatende mye ugjort innenfor reiseliv?
– Jeg tror tvert imot de fleste vil bli overrasket over hvor langt vi er kommet! Her nede, mellom Hatteng og Skibotn, ligger Slettnes Fjordcamp. I siste halvår i 2022 fikk denne campingplassen 3.000 gjester fra Levi i Finland. Disse var tiltrukket av det eksotiske med å ta badstu og bade i Ishavet. Du kan finne 50 busser oppover Skibotndalen med turister som vil oppleve nordlyset, og som vet at mulighetene er veldig gode hos oss fordi vi har så mange klarværsdager. Vi kan sikkert bli flinkere til å kommersialisere reiselivssatsinga, og det sitter jo noen aktører i Tromsø som tjener gode penger på naturen vår, smiler han.

Men han er nødt til å ta de små stegene. Når Arctic Bistro etablerer seg, betyr dette åtte nye innbyggere for Storfjord kommune. Det har betydning for en kommune med 1.840 innbyggere. Og de små stegene er viktig på veien mot de store drømmene.

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto og video: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress