Se, et vellykket vindkraftverk!

Hun er i hovedsak positiv til det arbeidet som ble gjort da Fakken ble etablert første gang, og mener det ble gjort en kjempejobb fra alle parter. Samtidig har hun ambisjoner om at arbeidet med «Fakken 2» skal bli enda bedre.

– Hva var for dårlig ved forrige behandling, og hva kan bli bedre denne gangen?

– Jeg tror trafikkøkningen og belastningen på veien ble undervurdert, for eksempel. Og så har jeg en ambisjon om å kunne se vindkraftutbygging i sammenheng med annen næringsutvikling. Det handler ikke bare om hvor mye Troms Kraft skal betale i naturressursskatt, men også innretningen på dette bidraget, sier hun, og ser for seg etablering av ulike fond forbeholdt lokalsamfunnet på Øst-Vannøya.

– Hvis deler av bidragene til Troms Kraft blir øremerket til et samfunnsutviklingsfond eller et leverandørutviklingsprogram, og vi fra kommunens side «matcher» størrelsen på disse beløpene, kan dette bety mye for ny næringsutvikling. Kombinasjonen av rimelig strøm og rikelig strøm, sammen med mulighetene for bidrag til etableringsoppstart, kan gjøre dette området ideelt for kraftkrevende småskalaindustri. Øst-Vannøya kan få utnyttet sin geografiske plassering i skipsleia mellom Tromsø og Nord-Troms, og som kommune kan vi få løst ei utfordring vi har jobbet med i veldig mange år; mangelen på kompetansearbeidsplasser, sier hun.

Naturgitte forhold
Da Vårherre skapte Vannøya, skapte han et område på østsiden av øya som er særdeles vindfullt – eller rik på vind. Det finnes dager der vinden tar en pause og de 45 meter lange rotorbladene på vindturbinene henger slappe og arbeidsløse, men selv på disse sjeldne late sommerdagene er det mulig å se at det er vinden som er selve kongen av Vannavalen og Kvitnes. Ikke engang bjørka har funnet det levelig her, ikke engang fjellbjørka. På et sted der sjøsprøyten fra storhavet blåser helt opp til snaufjellet, er det bare de mest hardføre lyng- og myrplantene som klorer seg fast.

I disse blendende vakre omgivelsene av naturlig villskap, står avdelingssjef Svein Erik Tyrhaug i Troms Kraft Produksjon og holder oppsyn med de 18 vindturbinene som utgjør Fakken vindkraftverk. Og mer enn det: Han forbereder også etableringen av «Fakken 2», som skal bestå av ytterligere 11 turbiner.

– De formelle prosessene rundt etablering av «Fakken 2» er jo så vidt kommet i gang, så det vil gå ei stund før vi kan forberede selve bygginga. Men vi har fått klarsignal til å etablere ei målemast. I løpet av en periode på tre år skal denne hjelpe oss med nødvendig informasjon om vindretninger, variasjoner i vindstyrke og så videre, forteller han.

– Når det er så omstridt å etablere vindkraftverk, kunne det ikke vært en løsning å etablere flerdobbelt så mange turbiner i et vindkraftverk som allerede er etablert, som Fakken?

– Nei, sier Helge Eklund, som er direktør i Troms Kraft Produksjon.

– For det første har vi ikke fått tillatelse fra myndighetene om å bygge flere enn de 18 turbinene som Fakken består av – og forhåpentligvis de 11 som er under planlegging på «Fakken 2». Men det er like viktig å minne om at det ikke gir mening å montere slike vindturbiner for tett. Vindturbinene «fanger» nemlig vinden, og det danner seg derfor et lite vakuum i bakkant av turbinen. Dette fører til at det blir mindre vind for den neste turbinen. Dersom turbinene bygges for tett, blir derfor effekten kraftig redusert, forklarer han.

Til gjengjeld er det mulig å bygge turbinene mer kraftfulle og effektive.

– Turbinene vi har på Fakken er på 3 MW hver, og samlet yter de 18 turbinene 54 MW. På «Fakken 2» planlegger vi turbiner på 6 MW, og samlet vil de 11 nye turbinene yte 66 MW, forteller han.

Nyttig erfaring
En omfattende behandlingstid for konsesjonssøknaden, gjorde at forberedelsene til byggingen av Fakken varte i hele 10 år. Helge Eklund har håp om at behandlingstiden for «Fakken 2» ikke skal kreve like lang tid, ikke minst på grunn av de erfaringene som allerede er skapt på Vannøya, og som også bør la seg overføre til fremtidige vindkraftverk andre steder.

Reindriften: Vi har hele tiden hatt et oppriktig ønske om å samarbeide med reindriften, og dette er jo den viktigste forutsetningen for at vi har klart å skape gode relasjoner. Vi jobber ikke med anlegget i de periodene der det drives reinflytting, for eksempel. Vi vet at reinen er vár for endringer i omgivelsene, enten dette er vindturbiner eller nye hus, men har sett at dyrene har blitt mer fortrolig etter hvert, og i dag fremstår tryggere.

Rovfugl: På forhånd var dette vår største frykt; at store mengder rovfugl måtte bøte med livet i møtet med rotorbladene på turbinene. På 10 år er tre ørner blitt drept. Dette skjedde i løpet av de første to årene vindturbinene var i drift. Senere virker det som om fuglene har lært seg å holde seg unna turbinene, noe som også er positivt for reinen som beveger seg i området.

Sjøfugl: Vi undersøker jevnlig området vårt, men har ikke registrert noen tilfeller der sjøfugl har måttet bøte med livet av vindturbinene.

Vegetasjonen: Vi må forholde oss til strenge regler for «revegetering», der vi ikke får lov til å plante på nytt. Naturen må få «hente seg inn igjen» på egen hånd. Her på Fakken er dette ganske utfordrende, både fordi jordsmonnet er skrint, og fordi et høyt saltinnhold fra havet gjør at veksten går veldig langsomt. Men vi har hele tiden vært oppmerksom på at inngrepene vi gjør skal være så beskjedne som mulig, og etter inngrepene legger vi grunnmassene tilbake slik at den naturlige revegeteringen kan foregå så raskt som mulig.

Lokalbefolkning: Vindturbinene gir mindre støy enn mange tror, men dette avhenger en god del av topografien. Noen hytter lå plassert på en måte som gjorde dem eksponert for støy, og her måtte det gjøres avbøtende tiltak.

Turgåere: Det er ingen grunn til å tro at området rundt Fakken benyttes mindre som turterreng enn hva tilfellet var før vindkraftverket ble etablert her. Tvert imot. Vi har bygget gapahuk og bidratt med litt enkel infrastruktur som har ført til at terrenget er hyppig benyttet.

Grunneiere: Vi har også et godt samarbeid med de tidligere grunneierne. De håndterer fortsatt salg av fiskekort, for eksempel, og området brukes både til bærplukking og jakt, som tidligere.

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto og video: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress