Kiruna svarer på norske myter om vindkraft

PÅSTAND 1: «Elektrifiseringen av Melkøya er et urealistisk og gigantisk prosjekt som er helt unødvendig.»
Noe av det aller vanskeligste med hele debatten om elektrifisering, består i at de fleste av oss har store problemer med å forstå de enorme dimensjonene – og hvor mye kraft som trengs for å elektrifisere industrien i både Norge og resten av verden. Troms Kraft er ikke direkte involvert i elektrifiseringen av Melkøya, men planene for elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya kan likevel hjelpe oss til å forstå noe av dimensjonene ved det grønne skiftet, og behovet samfunnet har for mer fornybar energi.

Anlegget på Melkøya vil kreve 3.600 gigawattimer (3,6 terrawattimer). Dette er selvsagt mye i norsk og nordnorsk sammenheng og målestokk. Men samtidig – innen 2050 – har det svenske selskapet LKAB planer om at hele gruvedriften i Kiruna skal være elektrifisert. Dette tiltaket vil kreve 70 terrawattimer (TWh) årlig og allerede i 2030 vil de alene kreve 20 terrawattimer. Strømbehovet til gruvedriften i Kiruna vil altså kreve mer enn 19 ganger Melkøya-anlegget – eller årsproduksjonen tilsvarende 106,9 Alta-kraftverk.

De visjonære planene i Nord-Sverige består av mer enn bare elektrifisering av gruvedriften. Totalt skal det investeres 1.000 milliarder kroner, inkludert annen industri som skal utvikles, og folketallet i Norrbotten og Västerbotten er ventet å øke med hele 100.000 innbyggere – noe som selvsagt også kommer til å påvirke behovet for kraft.

Planene i Kiruna setter omfanget av elektrifiseringen av Melkøya i perspektiv. Det som er i ferd med å skje i Kiruna, vil dessuten påvirke hele kraftsystemet i Nord-Norge, fordi vi er så mye sterkere knyttet opp til det svenske kraftsystemet enn hva resten av Norge er. Men enda viktigere er det at Kiruna-planene illustrerer hvor mye fornybar energi som kreves når verden skal endre seg fra fossil- til utslippsfri energi. Planene til LKAB forteller dessuten at internasjonale industriaktører er veldig godt i gang med den grønne omstillingen. Norge kan verken påstå å være først eller størst, men elektrifisering av industri og utbygging av vindkraft, vil kunne gjøre at også Norge henger med i en nødvendig utvikling.

PÅSTAND 2: «I Norge har vi kraft nok! Det er utenlandskabler og eksport av strøm som fører til kraftmangel og høye strømpriser.»
Tre store misforståelser preger diskusjonen om kraft. For det første later de fleste av oss til å tro at vi har mer kraft enn vi egentlig har. For det andre tror mange at eksporten av kraft er større enn den egentlig er. Og for det tredje undervurderer vi hvor sårbar vi vil være frem til kraftnettet blir bedre utbygd.

Det norske kraftsystemet er tilnærmet 100 prosent basert på de naturgitte ressursene vann og vind. Men været varierer, ikke bare fra år til år – men også i løpet av enkeltår. Dette har gjort at det norske kraftsystemet har vært dimensjonert for kraftoverskudd i normalår, slik at vi skal være mindre sårbare i tørrår.

I Troms og Finnmark har vi i dag allerede underskudd på kraft i deler av året, og vi er derfor avhengig av muligheten til å importere kraft for å få nok til vårt eget forbruk. I deler av Finnmark er kraftunderskuddet betydelig. I Troms ble situasjonen bedre da Finnfjord smelteverk satte sitt energigjenvinningsanlegg i drift i 2012, og da vindkraftverkene på Vannøya i Karlsøy (2012) og på Kvaløya i Tromsø (2020) ble satt i drift. Men behovet for kraft vil øke de nærmeste årene som følge av elektrifiseringen, så det er grunn til å tro at situasjonen med kraftoverskudd i Troms vil være forbigående, dersom det ikke iverksettes tiltak. Nordland skiller seg ut ved å ha et stort kraftoverskudd, men resten av Nord-Norge får ikke nyte godt av dette så lenge nettet ikke er bedre utbygd. Vi er derfor nødt til å bygge ut mer nett, noe som vil kreve naturinngrep som mange steder vil være kontroversielt.

Den reelle eksporten av kraft er ikke så stor som man ofte kan få inntrykk av. Tallene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE, «Kraftsituasjonen 2022») og Statkraft («Nøkkeltall for kraftåret 2022) forteller at rundt 8,5 prosent av den krafta som ble produsert i Norge, ble eksportert – når import og eksport er regnet mot hverandre. Eksporten fra Nord-Norge foregår i svært kontrollerte former: I perioder der magasinene i vannkraftverkene er fulle, snøsmeltingen er på sitt største og etterspørselen i de lokale markedene er lav, eksporteres kraft. Dette gir inntekter og verdiskapning, men enda viktigere er det at det gir oss mulighet til å importere kraft i perioder der vi selv har kraftunderskudd. I fremtiden er det usikkert om Nord-Norge fortsatt vil ha denne muligheten til å kjøpe rimelig kraft, fordi svenskene selv har så omfattende planer for elektrifisering at de neppe vil ha så mye kraft å selge – og i så fall vil dette bli veldig kostbart.

Eksport og import av strøm er i dag viktig for å kunne utveksle kraft mellom Nord-Norge og Sør-Norge. På grunn av at nettet mellom landsdelene er så dårlig utbygd, må vi i dag selge strøm fra Nord-Norge til Sverige, som senere selger strømmen videre til Sør-Norge. Dette gjør at tallene for eksport kan fremstå større enn de egentlig er.

Frykten for høye strømpriser er reell, og noe som må tas på alvor. Sårbarheten og risikoen for «prissmitte» fra markedet i Europa, er veldig forskjellig fra de ulike delene av Norge. Noen steder er man svært avhengig av å importere kraft, også i perioder der knappheten på energi er stor og prisene er på sitt høyeste. Utenlandskabler og mulighet til import og eksport er ikke den eneste grunnen til dette. Det er like viktig å se på at vi i Norge har et dårlig utbygd kraftnett, og at mange av vannkraftverkene våre er elvekraftverk uten vannmagasiner, som ikke kan produsere energi i de delene av året der behovet er på det aller største.

PÅSTAND 3: «Kraftselskapene og regjeringen har planer om å teppebombe Nord-Norge med vindkraftverk.»
I opphetede debatter skjer det ofte at noen lanserer et begrep eller en metafor som etter hvert får feste seg som en sannhet, selv om den er feil. Begrep som «teppebombing» og «teppelegging» er eksempler på fenomenet, der også media har tatt metaforen i bruk, uten at den blir mer sann av den grunn.

For det første: Kraftselskaper som Troms Kraft undersøker mulighetene for utbygging av vindkraft ganske mange steder, men dette betyr ikke at alle områdene som undersøkes viser seg å være egnet til utbygging, og dermed vil bli bygget ut.

For det andre: I Troms og Finnmark er i dag 0,5 prosent av det totale arealet utbygd, i form av veier, hus, industribygg og så videre. Troms og Finnmark er det fylket som har den laveste andelen utbygd areal i hele landet. Dette betyr ikke at alt annet areal i Troms og Finnmark kan betraktes som egnet for utbygging, for villmark har en stor samfunnsmessig verdi for oss alle. Men når så pass lite som 0,5 prosent av det totale arealet i fylket er utbygd, kan ikke «teppebombing» sies å være noen treffende beskrivelse av utbyggingsplanene.

For det tredje: Et vindkraftverk er udiskutabelt arealkrevende, selv om de vindkraftverkene som bygges i dag krever mindre plass enn de første vindkraftverkene som ble utbygd. De 62 første vindkraftverkene som ble bygget i Norge, krevde med sine 1.370 turbiner i snitt et areal på rundt 10 kvadratkilometer hver. Men vindkraftverk er ikke det eneste som krever areal. En 18 hulls golfbane krever også om lag 10 kvadratkilometer – og vi har rundt 60 slike golfbaner i Norge. I tillegg til disse har vi langt over 100 golfbaner av mindre størrelser. Når samfunnet aksepterer slike utbygginger, er det ikke fordi det er et mål å teppebombe landskap eller å rasere natur, men fordi utbygging totalt sett anses som samfunnsnyttig – enten utbyggingen skal skape industri eller gi muligheter til rekreasjon og trivsel.

PÅSTAND 4: «Vindkraft er ustabilt! Vindkraftverkene kan ikke produsere energi uten vind, og vi risikerer å gjøre store inngrep i naturen for å skape kraftverk som ikke er effektive.»
Det er helt riktig at et vindkraftverk ikke produserer energi når det ikke blåser, men det er ikke riktig at vindkraftverkene er ustabile. Sannheten er at vindkraftverk og vannkraftverk bidrar med hver sin form for stabilitet.

Et kraftselskap som Troms Kraft vil aldri bygge et vindkraftverk på et sted som ikke er rikt på vindressurser. Et vindkraftverk på et sted med lite vind, vil ikke være lønnsomt. Samfunnsnytten ved et slikt kraftverk vil heller ikke stå i forhold til de inngrepene som er nødvendig å gjøre. Derfor bruker Troms Kraft svært lang tid på å gjøre målinger – av vindstyrker, vindstabilitet, vindretninger, temperaturforhold og risiko for ising – og derfor tar det mange år fra man begynner å vurdere et område, til at en eventuell bygging kan starte.

Vannkraft er mer stabilt enn vindkraft, hvis du vurderer fra dag til dag. Et vannkraftverk har et vannmagasin som sikrer denne stabiliteten – i motsetning til et vindkraftverk som opplever forskjeller i vindstyrke fra den ene dagen til den neste.

Vindkraft er minst like stabilt som vannkraft, hvis du vurderer fra år til år. Vindmengden varierer veldig sjelden fra ett år til det neste, men forskjellen i nedbørsmengder og fyllingsgraden i vannmagasinene kan av og til være veldig store.

Norge, som et av få land i verden med sterke vannressurser, har unik mulighet til å utvikle et svært stabilt kraftsystem av ren fornybar kraft. Det er vannkraft i kombinasjon med vindkraft som gir enestående effekter for stabile leveranser. Vann i magasiner er en knapp ressurs, så på dager med sterk vind har man mulighet til å spare vann i fjellet, slik at vannkraftverkene kan produsere kraft i de periodene hvor det blåser lite. Dette blir avgjørende for å kunne opprettholde lave kraftpriser, som har vært et sterkt konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge.

PÅSTAND 5: «Verken kraftselskapene eller politikerne lytter til folket! Det finnes ingen respekt for at folk flest er motstandere av vindkraft-utbygging.»
Ofte kan man oppleve at fyndige argumenter i en opphetet diskusjon, fremstilles som om de var formidling av fakta. Det bør man være varsom med.

For det første: Energiloven er nylig endret, slik at kommunene i dag har fått vetorett i vindkraftsaker, og siste ord i spørsmål om utbygging. Det er rett og slett ikke mulig å igangsette utbygging om ikke lokalsamfunnet godkjenner dette.

For det andre: Et selskap som Troms Kraft har som ambisjon om at vi aldri går i gang med verken forundersøkelser eller utbygginger uten en grundig dialog med berørte parter, og dette gjelder også i tilfeller der alle klarsignaler er gitt av myndighetene – enten om bygging, utbedringer eller omfattende vedlikehold. Det er invitert til en lang rekke folkemøter for å kunne informere eller debattere, svare på spørsmål eller til å ta imot innspill. Ofte er det andre aktører som inviterer Troms Kraft til møter og debatt. Slik lytter Troms Kraft-selskapene til folk. Dette betyr ikke at alle alltid får viljen sin, men veldig ofte fører den utstrakte dialogen til at ulike prosjekter har blitt bedre enn de ville vært uten dialog – og vilje til å lytte til folk.

For det tredje: Det er ikke uten videre sant at folk flest er motstandere av vindkraft, selv om de ivrigste motstanderne ofte er veldig høyrøstet, og skaper et inntrykk av at de er i stort flertall. Sannheten er at bevisstheten i dag begynner å bli godt utbredt om det grønne skiftet og behovet for overgang fra fossil til fornybar energi. Forståelsen er sterk for at vi må gjøre store samfunnsendringer. Sannheten er også at skepsisen mot inngrep i naturen er stor og sunn, og at ønsket om å få gode svar på viktige spørsmål er til stede. Men heller ikke dette er det samme som at «folk flest er motstandere av vindkraft». Kommunevalget 2023 ble flere steder et valg om vindkraftutbygging. Valgforskere vil etter hvert finne sine svar, men rett etter valgdagen var det ikke mulig å trekke en entydig konklusjon om at nordnorske politikere som stiller seg positive til vindkraft-utbygging, ble straffet av velgerne. Tvert imot viste resultatene i mange kommuner at disse kandidatene gjorde ganske gode valg.

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto: NTB og Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.