Jakter morgendagens helter
Eivind Andersen har gjort en spennende karriere i Troms Kraft etter at han ved hjelp av fagbrev tok tilleggsutdannelse som ingeniør. Nå oppfordrer han andre med fagbrev til å gjøre det samme – mens Troms Kraft jakter på morgendagens helter.
Publisert 05.04.2024 (Oppdatert 08.04.2024)
Han var ikke mer enn 33 år ung da han i 2017 tiltrådte som avdelingssjef for vannkraft i Troms Kraft Produksjon. Her har han det overordnede ansvaret for drift og vedlikehold av de ti vannkraftverkene som eies av Troms Kraft Produksjon, i tillegg til driftsansvar for to eksterne kraftverk. Før han startet i denne jobben hadde han seks år bak seg i selskapet – først som elkraftingeniør og senere som fagsjef elektro.
– Jeg føler meg privilegert som har fått disse mulighetene, og er stolt av at selskapet vårt satser på de unge, og gir de ansatte muligheter til å utvikle seg – både faglig og personlig. Bedriften har investert mye i meg, og læringskurven har vært bratt etter studiet. Selv har jeg hele tiden gjort ting jeg har hatt lyst til å gjøre, og ting jeg har syntes har vært gøy. Det å ta fatt på ingeniørstudiet ved hjelp av fagbrevet, er noe av det smarteste jeg har gjort. Det anbefaler jeg absolutt alle andre som har denne muligheten til også å gjøre, sier han.
Fordelene med «Y-veien»
Han vokste opp i Trollvika ved Finnsnes, og gikk vg1 og vg2 Elektro på Bardufoss videregående skole. Etter læretid som energioperatør i kraftverkene til Troms Kraft Produksjon, jobbet han som fagarbeider i 2-3 år i samme selskap, før han i 2008 tok fatt på elkraftingeniørstudiet ved det som i sin tid ble omtalt som «Teknikeren», Høgskolen i Narvik.
– Jeg slapp studiespesialisering fordi jeg hadde fagbrev, og kunne i løpet av det første året ta det jeg manglet av realfagene, og realfagene var ganske spisset inn mot ingeniørfaget, forteller han.
– Det høres tungt ut likevel?
– Både ja og nei. Som med de fleste andre studier krever absolutt også dette innsats. De som tror noe annet vil kanskje gå på en smell. Men i fare for å virke hoven, vil jeg si at jeg sammenliknet med dem som tok fatt på ingeniørstudiet etter gjennomført studiespesialisering, følte at jeg «seilte» gjennom dette studiet. Jeg kunne jo dette med høyspent og lavspent, linjer og kabler, generatorer og transformatorer, elektronikk, automasjon og kontrollanlegg, vassdrag, dammer og alt sånt. Jeg hadde hele tiden «knagger» jeg kunne feste teorien på, og dermed en helt annen forståelse enn dem uten samme relevante erfaring. Fagbrevet ga meg mye gratis, så dette bør være attraktivt for alle som har mulighet til å gjøre det samme, mener han.
– Er den veien du valgte utradisjonell?
– Nei, det vil jeg ikke påstå. Flere av ingeniørene i Troms Kraft-konsernet, både kvinner og menn, har startet med fagbrev. Det gjelder også administrerende direktør i Troms Kraft Produksjon, Helge Eklund, og faktisk også hans forgjenger, forteller Eivind Andersen.
Mangel på ingeniører
I dag er det ingen hemmelighet at det er mangel på ingeniører i både norsk og nordnorsk næringsliv. Dette gjelder alle former for ingeniører – også innenfor elektrofaget. Nyrekrutteringen befinner seg på et kritisk lavt nivå, og har sunket betydelig i løpet av de årene som har gått siden Eivind Andersen tok sin utdannelse i et kull på 15-20 medstudenter.
– Jeg har hørt at tallet på uteksaminerte fra Elkraftstudiet hos UiT Narvik har ligget på rundt seks ingeniører. Nylig deltok en kollega på en omvisning hos UiT Narvik og fikk vite at antall uteksaminerte nå til våren er nede i fire. Det er en urovekkende utvikling, mener han.
– Hvordan skal Troms Kraft klare å rekruttere ingeniører, når utvalget er lite og konkurransen er sterk fra andre bransjer – som for eksempel bygg, olje og data?
– På kort sikt må både Troms Kraft Produksjon og Arva utnytte den viktigste ressursen vi råder over, som er fagarbeiderne våre. Hvis vi får oppmuntret disse til å ta «Y-veien» – yrkesveien – til å bli ingeniører, kan det bidra til å løse selskapets rekrutteringsutfordringer, samtidig som vi vil legge til rette for veldig spennende karriereveier, mener han.
– Men det finnes ikke utømmelige mengder fagarbeidere i Troms Kraft-konsernet?
– Nei, det gjør det selvsagt ikke, og vi har også en stor jobb å gjøre for å rekruttere flere lærlinger til faget og yrket. Dette krever et langsiktig løp, der vi må være mer aktive og oppsøkende for å informere om hvilke yrkesmuligheter som ligger i bransjen vår og i selskapene våre. Vi har erkjent at vi må starte informasjonsarbeidet i yngre årsklasser enn hva vi tidligere har gjort, sier han, og mener det er nødvendig å tenne interessen for elektrofag allerede mens elevene går på ungdomsskolen.
– Blant de lærlingene vi utdanner til fagarbeidere står vi overfor to muligheter når fagbrevet er sikret; de som har interesse for det teoretiske er perfekte kandidater til å gå videre til å bli ingeniører. Men de som har sin styrke og interesse på det praktiske, ønsker vi jo å beholde som fagarbeidere, for fagarbeiderne er jo fortsatt veldig viktige for oss, mener han.
Spennende sted i spennende tid
Han deler gjerne sin egen fortelling om hva det var som gjorde ham «tent» på et fremtidig yrkesliv i kraftbransjen: Et tidlig besøk på et kraftverk.
For alle barn og unge som er teknisk interessert, er det et eventyr å besøke et kraftverk, der dimensjonene og maskinene er så store – selv i et forholdsvis lite kraftverk som Osteren på Senja.
– Jeg fikk komme på omvisning i et kraftverk – og etter dette besøket var jeg rett og slett «solgt». Jeg hadde allerede i utgangspunktet en interesse for elektro og tekniske duppeditter, men det å få mulighetene til å studere et kraftverk på nært hold, gjorde enormt inntrykk på meg. Dimensjonene. Maskinene. En veldig variert arbeidshverdag som involverte bruk av helikopter, snøskuter og ATV – og som i tillegg hadde et spenn fra installasjoner nærmest på de høyeste fjelltoppene til arbeidsoppgaver dypt inne i fjellet. For meg virket dette enormt spennende, og jeg er temmelig overbevist om at det også i dag finnes jenter og gutter som lar seg fascinere av disse tingene. Det gjelder bare å finne dem, mener han.
Han tar gjerne selvkritikk på at selskapet hans ikke har vært aktive nok – verken på å oppsøke skolene for å informere, eller på å invitere til besøk i kraftverkene for å kunne inspirere. Samtidig hører det med til historien at veldig mye har endret seg på få år.
– Produksjon og distribusjon av kraft har selvsagt alltid vært viktig, men det er lett å påstå at dette knapt noen gang har vært viktigere enn akkurat nå, i det grønne skiftet, der fossile energikilder skal erstattes med fornybare. I dette arbeidet jakter vi morgendagens helter, og da trenger vi både nye fagarbeidere og ingeniører hvert år, i flere år fremover, sier Eivind Andersen, som har følgende å lokke med til dem som er aktuelle for elkraftstudiet.
– Alle er garantert jobb, og en fremtid med spenning i hverdagen. Det må vi bli flinkere til å formidle.