Gjør naturen mer tilgjengelig
I noen sammenhenger er utbygging av kraft også bygging av muskler. Naturen er gjort mer tilgjengelig for mennesker og menneskelig helsegevinst. Lavkarittet i Skibotn er ett eksempel.
Publisert 25.03.2024 (Oppdatert 02.04.2024)
Med flere hundre deltakere er Lavkarittet Nord-Norges største terrengsykkelritt. Med 25 arrangerte utgaver bak seg, har rittet tatt mål av seg til å bli en merkevare som Reistadløpet har blitt det for langløp på ski og Finnmarksløpet har klart å bli for hundeløp. Store deler av traseen til rittet følger anleggsveien til kraftverkene i Skibotndalen, bygget av Troms Kraft Produksjon.
Prioriterer varsomhet
– Vi legger ressurser og omtanke i at «fotavtrykket» vårt skal være så beskjedent som mulig. Men noen ganger er ikke varige inngrep til å unngå, og da jobber vi for å få til det «nest beste» – at inngrepene skal være så beskjedne som mulig og være til samfunnsmessig nytte, sier konsernsjef i Troms Kraft, Semming Semmingsen.
Soløyvannet utenfor Bodø forbindes ikke i dag direkte med kraftproduksjon, selv om elva som rant fra dette vannet i sin tid var kilden til nordlandsbyens første vannkraftverk. I dag er dette først og fremst et veldig populært utfartsområde, der også lysløypa er lagt.
Lysløypa har fått ei omfattende oppgradering i løpet av de siste årene, og denne oppgraderinga har også Arva bidratt til – ikke minst gjennom å delta i finansieringen av den nye skibrua.
– For vår del var den gamle brua god nok, men den var for smal og kanskje også for svak til at de nye og brede tråkkemaskinene kunne bruke den. Derfor var vi med på å finansiere oppgraderinga, forteller han.
Akkurat som i Bodø, ligger også deler av lysløypa i Tromsø oppå Arvas kabelnett.
– Dette er jo en form for naturinngrep som gir samfunnsnytte på flere måter, sier Trond Are Bjørnvold, som er avdelingsleder for nettutvikling i Arva.
Naturinngrep med mening
Tromsø kommune har brukt flere titalls millioner kroner på å oppgradere Tromsømarka, og innsatsen for å gjøre naturen mer tilgjengelig har betalt seg for det offentlige. Allerede for ti år siden passerte antall brukere 600.000 besøkende. Løypenettet brukes ikke bare til fritid og rekreasjon, men også som en viktig transportåre. Selv før innføringen av bompenger, bidro dette løypenettet til å redusere bilbruken med 1.000 daglige reiser. Dessuten: Helsedirektoratet anslo så langt tilbake som i 2016 at helsegevinsten den fysiske aktiviteten Tromsømarka legger til rette for, sparer samfunnet for mellom 10- og 40 millioner kroner årlig.
– Det er jo åpenbart at aktivitet i naturen gir helsegevinster vi som samfunn er veldig godt tjent med. Men samtidig kommer vi heller ikke bort ifra at menneskelig ferdsel i naturen bidrar til slitasje på naturen. Mange steder i Nord-Norge kan du selv på lang avstand se store «sår» langs fjellsider som kommer som følge av nye stier og tråkk. Derfor tror jeg det er viktig at naturen gjøres tilgjengelig og at trafikken styres, som for eksempel i form av «sherpatrapper» eller gjennom bruk av anleggsveier som allerede er bygget, sier Trond Are Bjørnvold.
Den uorganiserte aktiviteten
Stillesitting er ansett for å innebære en helserisiko, og fysisk passivitet har større risiko for forkortet levealder enn overvekt. Samtidig er antallet som driver organisert idrett i regi av idrettsforbundet fallende. Dette gjør den uorganiserte fysiske aktiviteten enda viktigere, med tilrettelegging og tiltak for å gjøre naturen tilgjengelig.
– Vi legger jo til rette for fysisk aktivitet, og den innsatsen som først og fremst legges merke til er sponsorvirksomheten vår. Den retter seg mot lag og foreninger og dermed den organiserte virksomheten, forteller direktør Helge Eklund i Troms Kraft Produksjon.
Samtidig er ikke traseen til Lavkarittet eneste eksempel på at nødvendige naturinngrep som er gjort av Troms Kraft Produksjon har bidratt til å gjøre naturen tilgjengelig for folk.
– I Kåfjorddalen er anleggsveien fra Gouláš kraftverk opp Goulášjávri veldig populær for fotturer, og her deler vi kostnadene til vedlikeholdet av veien med Kåfjord kommune. I Lyngen er anleggsveien til Rottenvikvannet også populær som tursti, og her har vi montert bord og benker både langs veien og ved vannet. Området rundt Fakken vindkraftverk på Vannøya i Karlsøy er også et veldig populært turområde og dette har vi forsøkt å ta hensyn til ved utbyggingen. I en natur som er ganske sårbar og der revegeteringen går veldig langsomt, er det ikke helt uvesentlig hvor folk beveger seg. Det å bidra til å bygge gapahuk og tilrettelegge for stier kan være viktige bidrag, mener han.
– Vi har forsøkt å legge til rette for ferdsel og turopplevelser rundt de ulike kraftverkene våre, forteller Helge Eklund i Troms Kraft Produksjon.
Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress