Fra Stilla til stormen
Helge Eklund jobbet som ung montør i Stilla i tiden rett etter Alta-demonstrasjonene. I dag opplever han protestene mot vindkraft. Han har erfart hvor viktig det er at kraftbransjen samarbeider godt med reindriften.
Publisert 30.11.2023 (Oppdatert 05.12.2023)
– Min erfaring tilsier at det er mulig for reindriftsnæringen og kraftselskapene å drive sine virksomheter side ved side – og til og med samarbeide godt i det daglige, forteller han.
Nødvendig med dialog
Han er administrerende direktør i Troms Kraft Produksjon, og først og fremst snakker han om dagen i dag. Om hverdagen. Hverdagen handler om et kraftselskap som drifter og vedlikeholder sine kraftverk – i de samme områdene som reindriftsutøvere ivaretar dyrevelferd og en forsvarlig flytting av flokkene fra ulike reinbeiter.
Hverdagen får lite oppmerksomhet.
Konfliktene i forkant av byggingen av kraftverkene får til gjengjeld mye oppmerksomhet, fordi konfliktnivået ofte er høyt.
Troms Kraft-konsernet har lært dette. Når sant skal sies har det tatt noen generasjoner å beherske de grunnleggende interessemotsetningene på en god måte, og ingen erfaring har satt dypere spor enn konflikten ved byggingen av Alta-kraftverket og utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget.
Foto: NTB
Konflikten som endret Norge
Alta-konflikten varte fra 1968 til 1982, fra de første planene om kraftutbygging ble lagt frem og til høyesterett avsa dom om at utbyggingen var lovlig. Grovt sett kan «Alta-saken» omtales som tre voldsomme konflikter som kokte ned til ett viktig oppgjør: For det første handlet det om motsetningene mellom vekst og vern, som preget samfunnsdebatten i etterkrigstiden. Dernest handlet det om at de opprinnelige planene for Alta-vassdraget, som fremsto voldsomme og hensynsløse på reindriftsnæringen, og blant annet innebar å legge hele bygda Maze under vann.
Det siste elementet i «Alta-saken» var kanskje det aller viktigste: Planene om kraftutbygging var den utløsende faktoren som fikk det samiske miljøet til å reise seg i protest etter flere generasjoner med hardhendt fornorskning. «Alta-saken» ble symbolet på fornorskningen. Folkeaksjonen som ble etablert mot kraftutbyggingen, fikk så mange som 20.000 medlemmer på landsbasis. Samiske aktivister sultestreiket i lavvo utenfor Stortinget, og i Stilla, der arbeidet med kraftutbyggingen skulle starte, ble det gjennomført flere demonstrasjoner. Politi fra resten av Norge ble sendt til Alta for å holde kontroll over demonstrantene. I januar 1981 ble over 500 demonstranter arrestert. Over 800 ble bøtelagt.
– Jeg kom som ung montør opp til dette anlegget etter at alle demonstrantene hadde reist hjem. Jeg jobbet for Siemens, og Siemens hadde oppdraget med installasjonene i kraftverket. Det var en jobb som tok halvannet år, forteller Helge Eklund.
Den merkelige stillheten
– Hva husker du fra ditt første møte med Stilla og Alta?
– Konflikten og demonstrasjonene husker jeg jo først og fremst fra media, fordi dette var noe som preget hele samfunnet – i hele landet. Da jeg kom dit første gang, husker jeg jo at området var veldig gjenkjennelig i forhold til bildene jeg hadde sett fra TV og avisene. Jeg kjørte forbi Stilla, og kjørte lenge videre på en veldig smal anleggsvei som ikke var helt ufarlig på vinteren. Jeg husker også at jeg bet meg merke i hvor fraværende konflikten var etter at anleggsbyggingen var kommet i gang. Demonstrantene hadde reist hjem, folk var opptatt med hverdagen sin – og det lokale næringslivet blomstret jo i denne perioden, forteller han.
I en periode fremsto det nesten som om konflikten aldri hadde eksistert, men sånn var det jo ikke. Og i ettertid er det særlig to ting å si om den merkelige tause perioden etter igangsettingen av utbyggingen og frem til kraftverket åpnet i 1987: For det første påminnelsen om at livet først og fremst leves lokalt, og at det er mennesker i lokalmiljøene som må finne de beste veiene til sameksistens. Og for det andre erkjennelsen av at «Alta-saken» endret veldig mye – for Norge og for kraftbransjen.
En grunnleggende respekt
– Respekt er den aller viktigste endringen, fordi vi i dag har en helt annen og mer grunnleggende respekt for samisk kultur og for reindrifta som næring enn vi hadde i tidligere generasjoner. Dette betyr ikke at vi ikke også i dag kan oppleve store konflikter, og jeg tror ikke Troms Kraft eller Troms Kraft Produksjon skal påberope seg å være bedre enn andre – og peke på Alta-utbyggingen eller Fosen-utbyggingen, som er det siste eksemplet på en omfattende konflikt. Også Troms Kraft har hatt sine historier. Byggingen av kraftverket i Skibotn medførte jo også store demonstrasjoner, for eksempel. Men jeg mener vi har vilje til å lære, og til å forbedre oss, sier han.
– På hvilken måte samarbeider Troms Kraft Produksjon med reindriftsnæringa i dag?
– Lysbotn kraftverk på Senja er et veldig godt eksempel. Dette kraftverket har jo en historie helt tilbake til 1941, men ble nybygget i 1991. Her mener jeg kraftproduksjonen og reindrifta lever veldig godt, side om side. Hvis vi skal utføre noe med helikopter i området, har vi en rutine der vi informerer reindriftsutøverne om flygingen. Hvis de har behov for transport på samme tur, så strekker vi oss langt for å bidra til dette.
Vi har nylig bygget nye bruer i området, og fått dimensjonert disse til å være brede nok og sterke nok til å tåle de moderne skuterne og ATV-maskinene som reindriftsutøverne bruker i sitt arbeid. Slike ting koster veldig lite ekstra for vår del, mener han.
– Og hva bidrar reindriftsutøverne med til gjengjeld?
– Kunnskap – og mulighetene for at vi skal kunne bli bedre i vår måte å håndtere naturen og reindrifta på.
– Min erfaring er at kraftprodusenter og reindriftsutøvere kan samarbeide godt, hvis viljen til dialog er god. Men vi kommer ikke bort ifra at inngrep i naturen ofte vil føre til interessemotsetninger, sier direktør Helge Eklund i Troms Kraft Produksjon.
Stilla ligger øverst i Tverrelvdalen i Alta kommune. Stedet var opprinnelig kjent for at det brytes Altaskifer her, men først og fremst forbindes Stilla med demonstrasjonene mot kraftutbygginga, fordi det var her utbygginga startet.
Lysbotn er en fjord nord på Senja, som går inn mellom tettstedene Lysnes og Årnes fra Gisundet. Kraftverket her ble først bygget i 1941, men i 1991 ble det gamle kraftverket erstattet med et nytt og større. Lysbotn kraftverk defineres som et «småkraftverk» og produserer årlig 28,0 GWh, noe som tilsvarer energibehovet til 1.400 boliger.
Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress, NTP, og Troms Kraft Produksjon.