Den viktige lønnsomheten
For alle som bor i Troms er det viktig at Troms Kraft driver lønnsomt. Utbyttet fra kraftselskapet bidrar til trivsel og bolyst i lokalsamfunnene.
Publisert 18.04.2024 (Oppdatert 24.04.2024)
– Ved siden av å løse samfunnsoppdraget vårt, å sikre samfunnet stabil tilgang til elektrisitet, er bærekraft vår aller viktigste drivkraft – både i form av miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft. At vi driver lønnsomt er viktig for lokalsamfunnet, fordi vi er offentlig eid, og fordi verdiskapningen vår til slutt havner i regionen vår, erklærer konsernsjef Semming Semmingsen.
Størrelsen på utbyttet selskapet betaler til eierne sine, eller hvorvidt det er grunnlag for å betale utbytte i det hele tatt, avhenger av lønnsomheten. Og når Troms Kraft i år er i stand til å betale et rekordhøyt utbytte, er dette noe som gjør både konsernsjefen og de ansatte stolte.
GRAB på Stakkevollan i Tromsø er en enestående ungdomsklubb som gir et tilbud til uorganisert ungdom – eller mulighet til egenorganisert aktivitet til ungdom. Ett av prosjektene til GRAB er blant dem som har fått støtte gjennom utbyttet til Troms Kraft. Bildet er fra åpningen av GRAB.
God måloppnåelse
I 2020 la Semming Semmingsen og ledelsen i Troms Kraft en plan for den økonomiske utviklingen i konsernet. De staket ut en ambisjon som den gang fremsto som veldig ambisiøs: At Troms Kraft i løpet av de neste fire årene skulle bli i stand til å betale 600 millioner kroner i utbytte til eierne.
– Målet vårt var å klare 600 millioner på fire år, og med årets utbytte på 260 millioner kroner, oppnådde vi 870 millioner samlet for fireårsperioden. Det er vi selvsagt veldig fornøyd med, sier han.
– Blir du tilsvarende nedstemt av å oppleve at disse pengene sløses bort på offentlig overforbruk?
– Nei, jeg har faktisk tillit til at både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune bruker disse pengene på beste måte. Det eneste jeg håper på, er at eierne er nøkterne til forventningene om utbytte i fremtiden.
– Fordi du ikke garantere at dere i Troms Kraft vil være like dyktig også i årene som kommer?
– Dyktighet er en del av bildet, og at alle selskapene våre klarer å drive lønnsomt. Men også andre faktorer spiller inn. I perioder der vi ser oss nødt til å gjøre store investeringer, vil dette påvirke våre kontantstrømmer, og dermed også vår evne til å betale utbytte, advarer han.
Oversikt over utbetalt utbytte fra Troms Kraft til eierne Troms Holding (Troms fylkeskommune) (60%) og Tromsø kommune (40%), basert på regnskapene årene i forveien.
Skal utvikle Troms
60 prosent av utbyttet fra Troms Kraft tilfaller Troms fylkeskommune, men fylkesordfører Kristina Torbergsen får ikke selv «nevene i disse pengene», etter at fylket opprettet selskapet Troms Holding, som med et eget styre fordeler summene etter innkomne søknader – og klare føringer på hvilke tiltak som skal stimuleres. I 2023 var dette de fire prioriterte tiltakene: Tilrettelegging for det grønne skiftet; kompetanse og rekruttering; identitetsbygging og innovasjon i offentlig sektor.
– Det har sikkert både fordeler og ulemper at ikke jeg som fylkesordfører er direkte involvert i denne fordelingen. Det er helt klart viktig at de inntektene vi mottar i utbytte ikke går til den ordinære driften vår, men kan brukes til tiltak som kan bidra til å utvikle Troms, sier hun, og understreker at kravene til dem som søker midler hos Troms Holding er veldig høye.
Samtlige kommuner involvert
– Er utbyttet fra Troms Kraft viktig for Troms fylkeskommune?
– Ja, det er klart at de er – og disse inntektene er med på at vi kan utgjøre en forskjell. Men det er åpenbart at vi befinner oss i en balansegang. På den ene siden ønsker vi en lav strømpris, både for næringslivet vårt og for husholdningene – og på den andre siden ønsker vi oss et stort utbytte som kan bidra til at vi kan utvikle fylket og lokalmiljøene, sier hun.
– Hva er de viktigste tiltakene inntektene fra Troms Kraft har vært benyttet til?
Hun nøler litt, og kvier seg for å trekke frem enkeltprosjekter.
– Det første jeg synes er viktig å si, er at alle kommunene i fylket har fått midler til prosjekter – ikke bare byene, og ikke bare til kraftkommunene, sier hun, og mener det dessuten ikke nødvendigvis er størrelsen på de bevilgede beløpene som alene forteller om et prosjekt er viktig eller ikke.
– Noen prosjekter er store og handler om «harde» verdier som industriutvikling. Andre prosjekter er mindre i både størrelse og kostnader, men er likevel viktig for å bidra til stedsutvikling, trivsel og bolyst. Sentrumsforskjønnelse i distriktskommunene er eksempler på dette – som trappeprosjektene i Lyngen og Lavangen, nevner hun.
På sitt siste møte i 2023 bevilget styret i Troms Holding nærmere 15 millioner kroner til ulike prosjekter i fylket.
Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress