Nord-Norges største by forsynes i dag fra flere regionalnett-linjer. Det er lite ledig nettkapasitet inn til Tromsø, og tilknytningskøen er lang. Samtidig vet vi at næringsliv, industri og samfunn skal gjennom en omstilling hvor fornybar kraft er en forutsetning for å lykkes.

Høsten 2025 startet derfor Statnett en konseptvalgutredning (KVU), i samarbeid med vårt datterselskap Arva. Målet med KVU-en er å identifisere fremtidens nettløsning for Tromsøregionen.

Konklusjonen foreligger ikke enda. Men den faglige vurderingen, basert på det behovet som er kjent i dag, ser det ut til å lande på at det ikke er behov for 420 kV til Tromsø.

Å bygge kraftnett tar tid, og et nytt kraftnett har lang levetid. Fra konseptet for nettutbyggingen er besluttet, tar det minst 10 år før infrastrukturen er på plass. Og når den først er installert, har den en levetid på 50 til 100 år. Det er med andre ord en beslutning som vil påvirke hele regionens utvikling i lang fremtid.

Slik det ser ut nå er det to alternativer som vurderes. Og disse alternativene har helt ulike forutsetninger når det kommer til potensialet for omstilling, utvikling og beredskap i en by av særlig strategisk betydning i nordområdene:

Det ene alternativet er at Arva forsterker eksisterende regionalnett til Tromsø gjennom bygging av en ny 132 kV kraftlinje til Tromsø. Denne linjen vil ha rundt 450 MW overføringskapasitet. En slik løsning mer enn dobler dagens overføringskapasitet til Tromsø, men vil gjøre det krevende å realisere større industri i Tromsø og Karlsøy.

Faller konklusjonen på fortsatt forsyning med regionalnett, vil det ikke bygges transmisjonsnett til Tromsø på over 80 år. Det er med andre ord ikke snakk om en utsettelse av Statnett sine planer om transmisjonsnett til Tromsøregionen. Løsningen skrinlegges i overskuelig fremtid.

Det andre alternativer er at Statnett bygger transmisjonsnett, hovedpulsåren i nettinfrastrukturen i Norge, innom Tromsø. Med transmisjonsnett til Tromsø vil vi få en betydelig mer solid nettinfrastruktur enn det vi har i dag og rundt tre ganger så høy overføringskapasitet. Skal vi bygge 132 kV regionalnett tilsvarende kapasiteten i transmisjonsnettet, vil vi måtte bygge flere nye regionalnett-linjer for å oppnå samme transportkapasitet.

Det er kun Statnett som får eie og drifte transmisjonsnett i Norge. En løsning benyttet flere andre steder i landet, der behovet for 420 kV ikke har vært til stede på kort sikt, er en trinnvis utbygging. En løsning hvor linjen spenningsettes som 132 kV i første fase, og økes til 420 kV i takt med forbruksutviklingen.

Oppdraget til Troms Kraft er å sikre samfunnet stabil tilgang til elektrisitet. Det skal vi gjøre uavhengig av hva som blir endelig konklusjon i KVU-prosessen. Men for samfunnet er det viktig å vite om alternativene – og jobbe for en løsning som både er samfunnsmessig forsvarlig, miljømessig bærekraftig, og som legger til rette for totalberedskap og omstilling fra fossil til fornybar energi over tid. Et transmisjonsnett til Tromsø, som i første fase driftes på 132 kV, vil legge til rette for en slik utvikling. Og er dermed et godt alternativ for Tromsøregionen.

Av: Erling Dalberg, konsernsjef i Troms Kraft