Av: Erling Dalberg, konsernsjef i Troms Kraft

Når nye nettreservasjoner stanses, er det et tydelig signal fra systemansvarlig om alvoret i kraftsituasjonen i Nord-Norge. Det er uakseptabel risiko for fullstendig kollaps, sier Statnett. Derfor har de satt ned grensen for forsvarlig forbruksvekst og stanset muligheten for å reservere ny kapasitet i vår del av landet.

Konsekvensene er mange – og de rammer bredt. Det er tapte arbeidsplasser og utsatte klimamål, manglende elektrifisering og industriutvikling, tap av investeringsvilje i nord, og svekket næringsutvikling og beredskap.

I dag er det reservert kapasitet i transmisjonsnettet til 32 prosjekter Nordre Nordland, Troms og Finnmark. Utover det står det 28 prosjekter i kø i samme område. I tillegg finnes det en rekke bedrifter i Troms og Finnmark som ikke har meldt inn sitt kraftbehov, og som ikke er kommet inn i kraftkøen til Statnett.

Behovet for kraft er betydelig større enn de prosjektene som har fått lovnad om kraft. Men, vi har dessverre stilt oss i en situasjon hvor det ikke er mulig å reservere nytt forbruk over 5 MW nord for Svartisen. Vi har ikke kraft nok, og vi får ikke fraktet kraft hit fort nok. Det er tapte muligheter for landsdelen.

Løsningen er sammensatt, tidkrevende og krever flere tiltak. Mer nett er ikke tilstrekkelig i seg selv. Statnett er også tydelig på behovet for økt kraftproduksjon i landsdelen.

Hva kan vi gjøre for å sikre tilgang på kraft til utvikling, omstilling og beredskap også i nord?

Den mest samfunnsøkonomiske løsningen på de utfordringene vi står overfor, er å bygge regional kraftproduksjon som dekker det regionale forbruket, så langt dette er mulig. Troms Kraft har utredet aktuelle områder for vindkraft i Troms fylke, men kommunestyrene har sagt nei til konsekvensutredninger som gir svar på om kraftproduksjonen faktisk er mulig å få til.

Nå er tiden inne for å konsekvensutrede aktuelle områder for vindkraft i Troms, slik at vi får avklart hvilke områder som faktisk kan bygges ut. Det innebærer at kommunestyrene i de kommunene hvor det er mulig å bygge ut vindkraft på land, sier ja til å utrede dette.

Ny vindkraft gir tilgang på ny energi, men siden vindressursene varierer, vil ny vindkraft kreve mer effekt fra regulerbare vannkraftverk for å sikre et robust kraftsystem. Troms Kraft har derfor startet arbeidet med å utrede hvordan vi kan oppgradere effekten i våre største vannkraftverk, for å bidra til balanseringen av kraftsystemet i nord.

Ved å kombinere ny vindkraft med økt effekt i vannkraftverkene, kan vi produsere rimelig strøm når vinden blåser – mens vannkraftverkene sikrer at det er strøm i kontakten også når det er vindstille.

Utbygging av ny vindkraft og effektoppgradering av vannkraftverk er kostbare investeringer. Selv om vi mangler kraft i Troms og Finnmark, har vi de siste årene hatt en kraftpris som gjør det umulig å bygge ut- og oppgradere kraftproduksjonen. Myndighetene må derfor se på rammebetingelsene, og vurdere tiltak som gjør det lønnsomt å bygge ut ny kraftproduksjon og øke effekten i vannkraftverkene. I dag er slike prosjekter vanskelige å regne hjem.

Et tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen på kort sikt, er å utnytte eksisterende nettkapasitet bedre.

I Norge står mye ubrukt kapasitet i kraftnettet i beredskap, slik at nettselskapene kan koble om strømmen og unngå strømbrudd, om det oppstår feil. Ny teknologi gjør det mulig for Statnett å utnytte noe mer av kapasiteten i kraftnettet, uten at risikoen for feil øker dramatisk. Slike tiltak må vurderes og implementeres.

Det er svært alvorlig at vi som samfunn har havnet i en situasjon hvor forsyningssikkerheten utfordres og energiomstilling og næringsutvikling i Nordre Nordland, Troms og Finnmark settes på vent. Men det er mulig å løse denne utfordringen om vi ønsker å få det til. En ting er sikkert. Det haster med å komme i gang.


Bilde: Ingun A. Mæhlum