Oppruster symboltungt kraftverk

Den første historien: Opprustingen

– Det aller første vi må si, er jo at vi ikke utvider kraftverket, selv om vi oppgraderer det. Vi bruker ganske mange millioner kroner på å bytte komponenter, redusere friksjon og øke effektiviteten, men kraftverket blir ikke større enn det allerede er, påpeker Morten.

Metoden for oppgraderingen er like viktig å presisere.

– Det er nesten et mål i seg selv at hele denne oppgraderingen skal foregå uten at omverden skal merke noe til den. Vi kommer til å ha «nedetid», men denne er planlagt slik at den ikke skal få betydning for strømleveransene, sier han.

Denne måten å drive oppfattende oppgradering på, er ganske krevende, fordi den forutsetter nær kontakt med alle de leverandørene som skal bidra med innsats fra hvert sitt hold, slik at arbeidet utføres så effektivt som mulig. Om dette lykkes, vil kontrasten være slående til den perioden ved inngangen til 1970-tallet da kraftverket ble bygget.

– Den gangen kraftverket ble bygget, var aktiviteten veldig høy her over veldig lang tid, forteller Tine.

– I dag er det ikke mange fastboende her, men jeg har hørt historier om at det ble dannet et helt lite samfunn her mens byggingen pågikk, som til og med stilte med eget fotballag, forteller hun.

Den andre historien: Friluftsområdet
Den andre viktige historien handler om at Dividalen kraftverk ligger i et veldig viktig friluftsområde – ved inngangen til en nasjonalpark. For mange kan dette minne om en konflikt, men forholdet mellom kraftverket og alle de som bruker naturen er veldig godt.

– Dette området brukes jo både til bærsanking, jakt og fiske. Noen påstår at det er det viktigste friluftsområdet i hele Troms fylke, noe som sikkert også er riktig hvis du ser Målselv og Bardu i sammenheng, og inkluderer området rundt Altevatn, bemerker Morten.

Helt fra starten av har Dividalen kraftverk samarbeidet med friluftsinteressene og gjort sitt for å tilrettelegge for aktivitet.

– Nede på plassen utenfor messa vår pleier elgjegerne å sette opp campingvogner i god tid før jakta starter, og her oppe på «Tippen» er det gjort plass for lavvo, forteller Tine, og forklarer nærmere:

– Da tunnelen til kraftverket ble sprengt ut, ble steinmassene benyttet til å bygge en anleggsvei som i dag stort sett brukes av friluftsfolket. Herfra kan de gå rett inn i jaktterrenget. Veien i seg selv kan jo sies å være et inngrep i naturen, men den bidrar samtidig til å samle ferdselen, og redusere naturslitasjen som påføres av de kjøretøyene som brukes i storviltjakta, forteller hun.

Den tredje historien: Verneområdet
Den viktigste historien som har betydning for deg og meg, er at Dividalen kraftverk ligger i et område som er beskyttet av vassdragsvern. Dette betyr at kraftverket ikke kan utvides til å produsere mer vannkraft enn det som allerede er utbygd.

– Vi møter jo dette argumentet ofte, og særlig når det er snakk om utbygging av vindkraft: «Hvis vi hadde satset mer på vannkraft, hadde vi sluppet å bygge ut så mange vindkraftverk». Men sannheten er at det ikke er mulig å øke produksjonen uten å komme i konflikt med verneinteressene. Det eneste vi kan gjøre nå, er å øke tilgjengeligheten og effektiviteten, og det gjør vi gjennom disse oppgraderingene, forklarer Tine.

– Men dere kunne gjerne tenkt dere en videre utbygging?

– Hva hver enkelt av oss mener, synes jeg ikke er så viktig. Men jeg synes det er veldig viktig å fortelle at Troms Kraft som selskap forholder seg lojalt til de lovene som finnes, og i tillegg strekker seg langt for å begrense skader i naturen, sier hun.

Skrevet av: Skjalg Andreassen, Krysspress
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress