Av Geir Håvard Hanssen, leder fornybar utvikling, Troms Kraft AS
Aller først: Troms Kraft vet ikke om det lar seg gjøre å bygge ut vindkraft i Omasvárri og Strupfjellet. Det ønsker vi å avklare gjennom en områderegulering med konsekvensutredninger, og en konsesjonsprosess som skal vurdere samfunnsnytten og konsekvensene ved en slik etablering.
Når konsekvensene er ferdig utredet, vil Balsfjord kommunestyre kunne ta stilling til om de ønsker etablering av et vindkraftverk. Om svaret blir nei, stoppes dette arbeidet umiddelbart.
Å si ja til å starte en områderegulering betyr ikke at Balsfjord kommune må si ja til etablering av et vindkraftverk. En slik etablering skal iht. Plan- og bygningsloven utredes før kommunestyret kan ta sin beslutning. Kommunestyret står helt fritt til å fatte et negativt vedtak når områdeplanen skal behandles.
Flere har spurt oss om Balsfjord kommune vil få ekstra kostnader når områdereguleringen skal gjennomføres? Svaret på dette er at Troms Kraft vil dekke de ekstrakostnadene en slik reguleringsprosess påfører Balsfjord kommune.
Andre lurer på om det er behov for å bygge ut ny vindkraft, når vi har så billig strøm i Nord-Norge? Det stemmer at strømmen er uvanlig billig i Nord-Norge nå, og de lave prisene vil trolig vedvare noen år fremover, dersom nedbørsmengdene holder seg innenfor normalen. Får vi mindre nedbør, kombinert med mindre vind, vil kraftprisen kunne øke.
Å utrede og bygge ut et vindkraftverk tar normalt 8-10 år. Vi må derfor starte arbeidet med å utrede ny kraftproduksjon i dag, for å kunne dekke det kraftbehovet som kommer etter 2035. Et vindkraftverk i Balsfjord vil kun bli bygget ut dersom det er behov for denne krafta. Når kraftbehovet øker, vil prisene stige. Når det er behov for mer kraft, vil det også være lønnsomt å utvikle ny kraftproduksjon.
Det ble nylig hevdet i et innlegg i Nye Troms at en vindturbin sprer 1000-1500 kilo mikroplast over en periode på 20 år. Dette stemmer ikke. En vindturbin i Norge sprer relativt lite mikroplast, sammenlignet med andre kilder til mikroplast.
NVE har i samarbeid med Miljødirektoratet forsøkt å finne ut hvor store mengder det kan være snakk om i Norge. De kom frem til at utslippet var på 200 gram mikroplast per vindturbin per år. Over en periode på 20 år gir dette et plastutslipp på 4 kg per turbin, og 84 kg for de 21 planlagte turbinene samlet.
Til sammenligning skriver Miljødirektoratet på sine nettsider at utslipp av mikroplast fra dekkslitasje og veistøv utgjør 8000 tonn per år i Norge (160.000 tonn over 20 år). Det vil med andre ord være betydelig større utslipp av mikroplast fra E6 og Fylkesveien som passerer Heia og Takvatnet, enn vindturbinene på toppen av fjellet.
Enkelte mener at den kraftproduksjonen som skjer i et vindkraftverk ikke kan benyttes av husholdningene og bedriftene, fordi den er for ustabil. Det stemmer at vindkraftproduksjonen varierer med vinden, men erfaringer med vindkraft viser at vindressursene i Norge er relativt stabile over år. Vindkraftverkene gir derfor viktig kraft til kraftsystemet.
Det skisserte vindkraftverket på Omasvárri og Strupfjellet vil kunne produsere ca. 440 GWh fornybar kraft per år. Dette tilsvarer forbruket til 22.500 husholdninger i Troms, og er drøyt 1/3 av kraftproduksjonen til Troms Kraft i dag. Dette er en betydelig kraftproduksjon, som vil være viktig for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling i Troms.
Når vinden blåser på Omasvárri og Strupfjellet, vil Troms Kraft kunne spare på vannet i våre 10 vannkraftverk. På de dagene det er lite vind, vil vannkrafta produsere den strømmen vi har behov for. Og siden vannkrafta er regulerbar, kan den brukes når vi virkelig har behov for strøm. Vindkraft gjør at den regulerbare vannkrafta rekker lengre.
Mange er også opptatt av hva lokalsamfunnet får igjen, dersom kommunestyret sier ja til vindkraft. I Balsfjord vil de kommunale inntektene fra produksjonsavgift og eiendomsskatt utgjøre ca. 24 millioner kroner per år, om vi legger de stipulerte byggekostnadene på 2 milliarder til grunn.
24 millioner kroner i kommunale inntekter tilsvarer den årlige kostnaden for drift av Nordkjosbotn skole med SFO i 2025 (22,2 MNOK) eller de budsjetterte kostnadene til kommunale veier, kultur og integrering samlet (25,2 MNOK).
I tillegg vil et vindkraftverk kunne gi gode inntekter til Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt og grunneierne i Omasvárri og Strupfjellet.
Vi har også startet et arbeid med leverandørutvikling i samarbeid med Balsfjord Næringsutvikling. Her er målet at en betydelig andel av verdiskapingen fra utbyggingen skal gå til bedrifter i Balsfjord.
I tillegg vil vindkraft i Balsfjord gi redusert nett-tariff, og gjøre det mer attraktivt for nye større industriaktører å tilknytte seg Balsfjord trafo. Prosjektet vil derfor kunne bidra til flere bedriftsetableringer i Balsfjord.
Troms Kraft vet ikke om en utbygging av vindkraft i Omasvárri og Strupfjellet lar seg gjøre. Vi ønsker å utrede om det er mulig gjennom den varslede områdereguleringen for vindkraft i Balsfjord.