Av: Semming Semmingsen, konsernsjef i Troms Kraft.

Yara, Hydro og flere andre store norske industriselskap har i senere tid meldt at de reduserer sine satsinger på elektrisk kraft betydelig. Enda større betydning for oss i Troms og Finnmark er det at LKAB i Kiruna utsetter sin omstilling fra fossil energi til elektrisk kraft. Det betyr at det enorme kraftbehovet denne omstillingen ville medføre, sannsynligvis skyves flere tiår ut i tid. I Nordland har vi også eksempler, bl.a. fra den store batterisatsingen til Freyr i Mo i Rana. Dette tilsier at vi i Troms og Finnmark fortsatt kan regne med gode strømtilførsler fra Nordland og Nord-Sverige når vi har behov for det. Likevel er kraftsituasjonen i Troms og Finnmark alvorlig.

Statnett har ikke kapasitet til å tildele nye uttak over 5 MW. Selv om det er betydelig ledig kapasitet i nettet i dag, er denne kapasiteten bestilt og tildelt nye prosjekter under planlegging. Elektrifiseringen av Melkøya er et slikt prosjekt som har fått stor oppmerksomhet, og som binder opp drøye 1/3 av denne kapasiteten. Mindre oppmerksomhet har det vært på et fåtall andre potensielle nye industrietableringer som båndlegger samlet ca. 680 MW, over 60 %, av den ledige kapasiteten. Prosjektene krever enorme kraftmengder og en effektkapasitet som tilsvarer tre byer av Tromsøs størrelse. Det er grunn til å anta at det også er stor usikkerhet rundt disse prosjektene. Om de legges bort, reduseres eller skyves langt ut i tid, vil vi i Troms fylke ha en kraftsituasjon som gjør at eksisterende næringsliv og samfunn sannsynligvis vil ha tilstrekkelig kraftforsyning til sine omstillings- og vekstbehov i mange år fremover.

Troms Kraft vil fortsatt planlegge for at kraftbehovet i samfunnet vil øke betydelig i årene fremover, men vi ser at industrien trenger lengre tid på å utvikle sine kraftkrevende prosjekter. Det gir også oss bedre tid enn tidligere antatt, til å utvikle gode prosjekter for å dekke dette kraftbehovet.

Det vil i praksis si at vi de neste årene først og fremst vil prioritere noen mindre vannkraftprosjekter i Kåfjord og Storfjord kommune. I tillegg vil vi videreføre arbeidet med vertskommunen, reindriften og grunneierne om en konsekvensutredning for et mulig vindkraftverk i Balsfjord kommune. Når det igjen er behov for mer kraft i Troms fylke har vi da klarlagt forutsetningene for å etablere ny kraftproduksjon her.

Vindkraft i Kvænangen er vårt andre prioriterte område, men så langt har ikke kommunestyret i Kvænangen ønsket å åpne for en konsekvensutredning. Vi vil derfor avvente om et nytt kommunestyre på et senere tidspunkt vil åpne for en slik utredning. Vi mener disse to prosjektene er de beste for fremtidige kraftutbygginger i Troms fylke. Vi har nå nok tid til å gjøre gode og grundige konsekvensutredninger før det etter hvert skal fattes beslutning om arealdisponering, konsesjon og endelig investeringsbeslutning.

Vår tredje prioritet har vært en utvidelse av vårt vindkraftverk på Fakken i Karlsøy kommune. Her vil vi gjøre ny vurdering i god tid før ny konsesjonsbehandling i 2038. Ut over disse prosjektene ser vi i uoverskuelig fremtid ikke behov for mer vindkraft i Troms.

Vårt oppdrag er å skaffe samfunnet tilstrekkelig tilgang til elektrisk kraft. Derfor er vi opptatt av å vurdere behovet nøye før vi iverksetter nye nett- og kraftverkutbygginger. På den måten oppfyller vi også våre mål om å redusere behovene for naturinngrep, samt minimere negativ påvirkning på reindriftsnæringen.