Kronikk skrevet av: Erling Dalberg, konsernsjef i Troms Kraft
Vi befinner oss i den delen av landet hvor kraftmangelen er størst, nettet mest sårbart og konsekvensene av manglende handling mest alvorlige. Statnett sier det er uakseptabel risiko for fullstendig kollaps. Derfor har de satt ned grensen for forsvarlig forbruksvekst og stanset muligheten for å reservere ny kapasitet i vår del av landet.
For å forstå situasjonen må man også forstå forskjellene innad i Nord-Norge. Selv om landsdelen samlet sett har kraftoverskudd, er det store geografiske forskjeller. Kraftoverskuddet og den største magasinkapasiteten befinner seg sør for Ofoten. Nord for Ofoten er situasjonen en annen. Her er kraftbalansen stram, magasinkapasiteten begrenset og overføringskapasiteten i nettet svak. Det gjør regionen særlig sårbar.
Resultatet er motstridende signaler til både næringsliv og kraftprodusenter. Næringsaktører leser kraftoverskudd og lave kraftpriser, men blir møtt med et strømnett uten ledig kapasitet. Kraftutbyggere får på sin side signaler om at regionen har tilstrekkelig kraft, og at det derfor verken er behov for eller lønnsomt å investere i ny produksjon. Det skaper en klassisk Catch-22-situasjon, slik Anders Strand Ryssdal i THEMA Consulting Group treffende beskrev under Arendalsuka.
Situasjonen har allerede konkrete konsekvenser for verdiskaping, beredskap og samfunnsutvikling i nord. Mer nett alene løser ikke utfordringen. Skal vi lykkes, blir økt lokal kraftproduksjon avgjørende.
Det handler både om mer energi inn i systemet; flere kilowattimer tilgjengelig gjennom året, og mer effekt; evnen til å levere nok strøm når behovet er størst.
Fornybar kraft er en knapp ressurs, og mulighetene for økt produksjon i vår region er begrenset. Derfor er samspillet mellom vindkraft og vannkraft helt essensielt, både i dag og i årene som kommer. Ved å kombinere ny vindkraft med økt effekt i vannkraften kan vi få det beste fra begge teknologier. Når vinden blåser, bidrar vindkraften med mer energi inn i systemet og gjør det mulig å spare på vannet i magasinene. Vannkraften kan på sin side levere effekten som trengs når forbruket er høyt eller vinden er svak.
Gode beslutninger krever gode utredninger. Som offentlig eid kraftkonsern i Nord-Norge er Troms Krafts oppdrag å sikre samfunnet tilgang til elektrisitet. Vi har derfor kartlagt aktuelle områder for vindkraft i Troms, men uten kommunal tilslutning til å gjennomføre konsekvensutredninger får verken kommuner, myndigheter og lokalsamfunn det nødvendige og viktige kunnskapsgrunnlaget som trengs for å vurdere faktiske konsekvenser og potensialet for ny kraftproduksjon.
For å øke tilgangen på effekt, ser vi også på muligheten for effektoppgradering av eksisterende vannkraftverk. Potensialet er begrenset, men behovet er stort og det kan bidra til bedre utnyttelse av ressursene vi allerede har.
Men oppgraderinger av vannkraftverk er kostbare investeringer, og i dag finnes det verken rammevilkår eller markedsløsninger som i tilstrekkelig grad verdsetter og stimulerer til investeringer i ny regulerbar effekt. Skal vi sikre forsyningssikkerheten i regionen, må denne utfordringen løses.
Statnett har som systemansvarlig et helhetlig ansvar for utviklingen av kraftsystemet. Skal vi lykkes med å styrke både forsyningssikkerheten og kraftbalansen, bør prioriteringen av de viktigste prosjektene omfatte både nettutbygging og ny kraftproduksjon nord for Ofoten. Statnett har både kompetansen og det nasjonale overblikket som trengs for å gjøre slike vurderinger.
Regjeringens verktøykasse er og blir viktig for landet generelt og Nord-Norge spesielt. Nå gjelder det å justere tiltakene slik at de også møter de særskilte utfordringene nord for Ofoten – der kraftmangelen er størst, nettet mest sårbart og konsekvensene av manglende handling mest alvorlige.