Elsertifikater

 

Å bygge ut ny fornybar kraftproduksjon koster ofte mer enn den prisen produsentene kan få i strømmarkedet. Derfor har Stortinget vedtatt en lov om elsertifikater med den hensikt å opprette et felles elsertifikatmarked sammen med Sverige.

 

Om elsertifikater

Et elsertifikat er et elektronisk bevis på at det er blitt produsert 1000 kWh fornybar strøm.

 

Sertifikatordningen ble innført 1. januar 2012 og vil vare til 31. desember 2035.


Innen 2020 skal ordningen utløse en samlet årlig produksjon på 26,4 TWh i Norge og Sverige, noe som tilsvarer om lag 10 prosent av dagens forbruk i de to landene. Sverige har hatt et slikt system siden 2003 med gode erfaringer.


Formålet med loven er å øke produksjonen av strøm fra fornybare energikilder.

 

Et spleiselag mellom kunde og kraftprodusent

Den direkte kostnaden knyttet til sertifikatene blir belastet alle strømforbrukere som i dag betaler forbruksavgift på strøm, hvilket i hovedsak er husholdninger og tjenesteytende næring.


I 2012 vil ordningen utgjøre cirka 120 kroner for en husholdning med et årlig forbruk på 20 000 kWh (cirka 0,6 øre/kWh inklusiv mva). Dersom sertifikatprisen forblir uendret, vil kostnaden for sluttbruker i 2020 utgjøre cirka 4 øre/kWh inklusiv mva, eller 800 kroner per år i eksemplet ovenfor.

Samtidig ventes strømprisen å bli lavere på grunn av økt produksjon, noe som drar kundens totale strømutgifter noe ned igjen. Dermed blir dette et spleiselag mellom kundene og de eksisterende kraftprodusentene.

Sertifikatene utstedes av Statnett til eiere av produksjonsanlegg. Produsentene av kraft selger så sertifikatene til kraftleverandører som er pålagt å kjøpe disse som følge av elsertifikatloven. Elsertifikatordningen forvaltes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som igjen er underlagt Olje- og energidepartementet.

For mer informasjon, se NVE sin hjemmeside